hits
tankekaoset

Storgleding og smgruing, rart det der

08.something morgen

Hodet mitt har ikke helt skjnt det enda, men det er faktisk bare DAGER til vi forlater Norge og sier frst hei igjen i midten av august.

Jeg/vi har en haug med ting ordne, fordi treeig (noe som er veldig uvanlig😅), men i morgen skal vi visst begynne for fullt. Ikke bare m vi pakke og planlegge, det skal jo ogs handles inn diverse matvarer for veganeren som skal vare i tte uker.

Det er nemlig ikke barebare finne ut hva jeg skal ha med nr hodet skriker nei, samtidig som jeg vet at jeg jo ha middager der nede. Faens nei, ja, nei, ja Monster. Jeg har kanskje laget meg ordentlig middag to ganger siden februar (men jeg har spist nr andre har laget i fellesstua og hos familien), det blir bare en jvlig vanskelig omstilling til mtte spise skikkelig middag hver dag i lang tid framover. Og ikke for snakke om lunsj eller eventuelt kvelds ogs. Det kommer til komme utfordringer p rad og rekke, og jeg m innrmme at jeg gruer meg litt.

Jeg gleder meg masse, og gruer meg litt - nettopp fordi jeg vet at jeg m omstille hodet og reglene mine fort som faen og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal klare det. Det jeg frykter aller, aller mest er at ting skal snu og jeg gr inn i en overspisingsfase. Det har hendt p tur fr, og det har vrt forferdelig. En balansegang, please la meg klare gjre noe midt i mellom s det ikke blir styr, bekymring og stress for noen parter. En annen ting som jeg kjenner murrer litt i magen er bekymringen for disse hersens krigsarrene mine. Det er ikke til unng innse at jeg var mye tffere for noen r siden og ga litt f i hva folk mtte tenke. Men s er det bare det at for hver sommer s er det flere for hvert r. Jeg hater dem, men jeg vet ogs at jeg ikke hadde noe annet valg der og da nr det skjedde. P toppen av kransekaka blir jo dette ogs frste gang Min eldste storesster, mannen og de fire Tantegullene i en alder fra tolv til sju r ser disse stripene i huda mi, og DET er ikke noe jeg gleder meg til akkurat. Tantegullene mine her i omrdet er jo vant til RareTante, og er jo yngre s det forstr ikke like mye som de fra Stavanger-omrdet kommer til skjnne. Jeg har enda ikke funnet ordene jeg skal bruke for forklare hvis de sprr, jeg hper bare det gr bra.

MEN JEG GLEDER MEG OGS ALTS, mtte bare dele litt av bekymringene mine for ting er jo begge deler med meg, bde fint og ikke fullt s fint. Det skal ihvertfall bli herlig med en hverdag langt vekke fra hjemme, med opplevelser i fleng, shopping med tunge poser, bading, soling og rett og slett nyte sommeren, ferien og tiden sammen med familien s mye som mulig.

I dag kommer Ambulantteamet for siste gang fr vi drar, og rett etterp skal det vre ett ansvarsgruppemte med tema Meg. Jeg skal ikke delta, det blir for mye folk og snakk, s jeg fr heller en rapport etterp.

P sndag ndde jeg ett ml jeg satt meg i april, jeg og Primr kom oss nemlig p toppen av sukkertoppen, fjellet jeg gikk p flere ganger i uka for noen r siden da den fysiske forma var tipptopp. Det tok riktignok en halv evighet, typ dobbel s lang tid som fr, men n skal det ogs sies at det ble myye venting p bli passert av rten forskjellige turistgjenger og turgere ogs da. Hei Angstblla, ikke kom s nr da folkens. Neida, mlet med neste tur opp dit (som sikkert ikke blir fr vi kommer hjem😅) er bruke ti minutt mindre og klare g tettere innp folk s vi slipper vente i hytt og pine p klar bane.

21.16 kveld

Ble visst avbrutt midt i skrivingen i morges jeg, s jeg fr heller avslutte n. Jeg har jo litt mer informasjon om bde mtet og Matmonsteret enn jeg hadde i morges. Kommer, kommer, men n er hodet mitt for trtt til kunne skrive noe srlig mer fornuftig. Har akkurat funnet meg til rette i senga, klar for litt Netflix fr jeg slukner helt.

Det har vrt en rar, lang, fin og merkelig dag i dag, og jeg var nok litt spent p bde samtalen med Ambulantteamet, og ikke minst ansvarsgruppemtet i formiddag s det stjal endel krefter. Etter mtet kom bde Mamma og Ss (hun var ikke med p mtet) en tur innom, og etter en stund kom Primr for hjelpe meg vaske mens de to andre styrte og organiserte litt i boda mi. Nr klokka bikket kvart p tre var jeg fullstendig ferdig og sov i to og en halv time fr jeg ble vekt😳 Hadde sikkert kunne sovet mye lengre ogs om ingen hadde kommet vekket meg, men kanskje like greit at det var det som var avtalen😅

Jeg trenger mye svn for tiden, det er vel kroppens mte og roe litt ned p selv om det er frustrerende vre spass trtt hele tiden. Jeg legger meg tidlig, men jeg str jo tidlig opp ogs da, som regel mellom seks og sju og det m da vre godt nok i og med at jeg ikke akkurat har en jobb jeg m rekke.

Nei n var det mye snakk om soving, og jeg kjenner at hodet er to minutter unna fra g i dvalemodus s jeg sier natta og avslutter her.

Klem Hp

Oppturer og nedturer i en salig blanding

S var det disse ordene da, de som stikker fra meg i tide og utide, uten at jeg har en hv eller felle til fange de og hente de tilbake.

Det har vrt ett tft halvr, kanskje mer enn det jeg har gitt utrykk for til de rundt meg, og kanskje har jeg presset det unna meg selv ogs. Det henter meg alltid inn igjen med ett pang og da str jeg der litt rdvill med Kaoset alene uten vite helt hva jeg skal gjre.

Matmonsteret har ftt/tatt strre og strre plass de siste mnedene og akkurat n er jeg i en prossess for endre det offisielle navnet som Matmonsteret brer p papiret. Jeg fr det endelige svaret, om det blir noe endring i det hele tatt eller ikke innen noen uker, alts fr vi drar.

Drar hvor tenker du kanskje? Jo, om litt over ei uke befinner jeg meg p ett fly som skal ta Mamma, Pappa og megselv avgrde til varmen, til det kjente, faste, (trygge?) i Tyrkia og der skal vi faktisk vre i tte uker og fyyy faen, jeg trenger ett avbrekk. Jeg vet at jeg ikke reiser fra psykdom og symptom. Jeg har en ufrivillig hndbaggasje med vondtheter uansett hvor kort eller langt jeg drar og jeg vet at det absolutt kommer til bli noen utfordringer p tur i sommer, men jeg hper ogs s inderlig at vi alle fr en s fin og god ferie som mulig. Det skal bli himla godt f noen andre omgivelser og bare mtte forholde meg til de jeg kjenner fra fr, og ikke tusen og rten forskjellige vikarer som hjemme. Det blir p ett tidspunkt hele familien samlet (i hver sin leilighet) i noen uker, med alle sskenene, samboere og barn, de eneste som mangler er Fighter og Tatou 😂

Sommerferien skal jeg komme tilbake til, det er jo fortsatt ei lita stund til.

Akkurat n har jeg Linkin Park brlende p full guffe ut av hyttaleren min, og det hjelper litt p en litt vanskelig morgen. Jeg vet at jeg burde komme i gang med dagen, men det frister mest gjemme meg under kuledyna i noen timer til for vre rlig. Nei, jeg fr ta boksehanskene p og gjre mitt beste for Lage en god dag.

Selv om ting har vrt litt tft i det siste har jeg hatt en del fine stunder ogs. Som da jeg spontanbadet med klrne p nr vi gikk formiddagsturen til Tatou i forrige uke. Jeg elsker snne pfunn, gjre hverdagen litt mer innholdsrik av Gleder. Som Tivoli med Tantegull og Ss forrige lrdag der bde lille og store ble skikkelig kvalm av den frste karusellen, men vi hadde det artig for det. Jeg overnattet p bygda til sndagen for da hadde nemlig Tantegull bursdag og ble hele seks r. Det er sykt hvor fort tiden gr, noen ganger fler jeg den lper fra meg uten at jeg klarer henge med. Jeg fikk ihvertfall vre med vekke henne med sang, gaver og en minikake om morgenen, og senere var det familiefrokost, noe som ogs gikk greit. Jeg er ikke s flink med snne ting, der jeg m forholde meg til og mte folk jeg bare ser ett par ganger i ret, men det gikk overraskende bra denne gangen.

Egentlig skal jeg vre ferdig stelt og klar for g ned i stua om ett kvarter, men det tar nok noen minutter ekstra i dag, jeg m nemlig klare karre meg opp fra den behagelige plassen i sofaen min frst😅

Vi har ogs avtalt g en tur med Totsen litt senere s n M jeg klare st opp. Jeg tenker at jeg pser p med kaffe og hvit powerking s blir det nok lettere.

Jeg hper ordene kommer og forblir i min varetekt framover, jeg trenger dem nemlig.

Et lite hei fra meg, og forhpentligvis snakkes vi snart❤

Ha en fin dag

Klem Hp❤

Endelig er dagen her

N er det en stykk spent jente som sitter og skriver. Jeg gleder meg s utrolig masse til komme meg litt vekk, f en etterlengtet og tiltrengt pustepause fra alt som har skjedd i r. Noe av det jeg ser mest fram i mot er forhpentligvis klare sette igjen Matmonsteret p bakken fr flyet letter i ettermiddag, for n er det virkelig p tide at jeg fr noen dager fri.

Jeg regner ikke med at hele stlgrepet slipper, det gjr det aldri, men den ene kompliserte delen skal faen meg f bli hjemme!

N er det snn at jeg heldigvis klarer skjerme familien for mesteparten, og det er lettere f fri nr jeg skal vre med Mamma i flere dgn etter hverandre s dette skal ihvertfall bli godt for kroppen, om s hodet ikke er helt enig.

Shoppinginformasjonen i Gdansk har blitt nye lest, s her blir det kikking og shopping for alle penga p tur. Det skal bli veldig kjekt, og sammen med kos og ging og kafeer ser dette ut som om det skal bli noen riktige fine dager❤

Flyet gr ikke fr ti p seks i dag, men jeg blir hentet klokka elleve for vre litt hos foreldrene mine fr det brer avsted mot flyplassen. Det blir nok noen lange timer fr vi kommer oss avgrde, men det er heldigvis ikke snakk om s veldig lenge vente lengre. N har jeg jo vrt utlmodig i tre uker allerede, s jeg skal klare vente til halv fire ja.

Vret er skikkelig deilig her i dag, og jaggu er det ikke meldt (enda) finere vr i Gdansk i neste uke.

Pelshjertene mine skal p ferie de ogs og Pappa fr selskap av de firbeinte mens vi er vekke.

N m jeg straks g stelle meg, pakke sammen de siste tingene og s er jeg good to go🎉

Ha en strlende dag

Klem Hp

I gr var vi forresten gikk en lang tur, med mellomstasjon p Fjellstua fr vi gikk trappene ned til sentrum og s tilbake til Huset. Det er s deilig komme seg ut!

Noe glede seg til❤

Mens jeg har vrt vken i godt over en time allerede, ligger Tatou fortsatt og snorker i senga mens Fighter som vanlig lper tulling og jager ett medisinbeger rundt om i Fargekaoset.

Jeg har jo egentlig mulighet til ligge dra meg langt lengre, men jeg vkner som regel mellom klokka fem og sju hver morgen. Haha, sett bort i fra de dagene jeg faktisk m opp tidlig, da er jeg zombie og helt umulig vekke, det slr nesten aldri feil dessverre. Selv om jeg er oppe tidlig er det ikke fr i titiden hodet begynner virke og dagen starter for alvor, men jeg liker ha god tid p morgenen.

Jeg har vrt rimelig sliten den siste tiden, noe som er skikkelig frustrerende, men jeg har klart Lage noen fine dager ogs, og det beste med alt er at jeg har begynt g skikkelige turer to ganger om dagen. Pappa er s snill at han kommer innom hver dag fr jobb og lufter Tatou om morgenen nettopp fordi jeg bruker s lang tid p vkne skikkelig og det hjelper bde Tatou og meg, og Pappa selv som fr trimmen sin.

Jeg har hatt ett lyspunkt se fram til og i tre uker har jeg hatt nedtelling til sndag for da setter nemlig jeg og Mamma oss p ett fly for komme litt vekk, kose oss masse og shoppe mye. Vi skal nemlig til Gdansk og jeg gleder meg snn! Mamma er den beste reisepartneren jeg har for vi liker det samme og blir g rundt fra tidlig morgen til kvelden. Vi har ikke vrt der fr s det blir spennende oppleve en ny by sammen, og selv om vi har noen planer tar vi dagene som de kommer. Vi skal ihvertfall p en helvegansk restaurant, noe jeg bare har vrt p en gang tidligere s det blir stas.

Apropos vegan, om noen uker blir det feiring for da har jeg nemlig vrt veganer i tre r allerede! ❤ Til sommeren er det seks r siden jeg spiste kjtt, og jeg skal aldri tilbake.

💚Friends don't eat friends 💚

Jeg hper det blir en fin og lang tur p formiddagen i dag, men det sprs om personalet har mulighet eller ikke. Ut vil jeg ihverfall og krysser fingrene for en fin dag.

Vi snakkes snart

Klem Hp

Slenger med ett forsk p ett familiebilde av Kaosgjengen, det er nemlig ikke barebare f til😅

De sm yeblikkene som blir store

Akkurat n sitter jeg og kjenner p en enorm flelse av takknemlighet.

Jeg har nemlig Fighter malende p fanget og Tatou liggende ved siden av meg i sofaen, trtt etter kveldsturen vi (NyPrimr og jeg) gikk.

Det er ikke alltid det er de tilsynelatende store tingene som betyr mest, men gleden jeg har av ha de i livet mitt veier tungt i en enda tyngre hverdag som syk.

Det har vrt noen tffe dager p rad n, med fine yeblikk innimellom kampene (aka dissosiasjonsanfallene og Angsttrollet og Matmonsteret), og det f avslutte kvelden med litt ro er gull verdt og forhpentligvis blir morgendagen bedre.

Jeg starter dagen med ett besk av Ambulantteamet, og s har jeg avtalt med NyPrimr at vi skal g en tur p formiddagen fr foreldrene mine kommer en tur. Det er godt ha ting gjre, avledning og aktiviteter stilner hodet litt.

Jeg ville bare titte innom med litt positivitet og dele gleden Pelshjertene mine gir meg fr jeg ganske snart tar natta.

Sov godt

Klem Hp

Nr styrken m hentes fram

Jeg har vrt hjemme i nesten tre uker og mobilen min vil fortsatt ha meg tilbake til Avdelingen. Noen ganger skulle jeg nske jeg kunne flge kjreanvisningen den viser og komme tilbake til De Gode, men jeg vet ogs at det er hjemme det er best vre s lenge det er mulig og forsvarlig.

Det beste med vre hjemme er at jeg fr Pelsterapi dgnet rundt og Tatou har vrt hjemme i snart tre uker han ogs❤ Jeg er s glad for at jeg klarer ha han hjemme der han hrer til, Kaosgjengen er samlet igjen selv om

ZaphiraHjertet mangler og savnet er stort.

Fighter er det fortsatt full fart i, og begge to gir meg ufattelig stor glede og trst.

Det er mye som er vanskelig og usikkert, men jeg har p ett eller annet vis klart holde meg oppe og ha hodet over vannet. Ordene har vrt vekke, jeg har brukt kreftene mine til klare de mange utfordringene livet bestr av n. Jeg hper jeg klarer dele mer framover, selv om det ikke er alt jeg kan dele av det som foregr rundt meg n. Jeg skal etterhvert avdekke det usagte, men jeg kan ikke enda. Det jeg kan si er at alt er ikke tipptopp i Huset, men de sier det m komme en endring. Enn s lenge gr det p ett vis og vi klarer ha noen fine stunder ogs.

Vi har laget en Pskeplan og det ser ut som om det blir noen Ok dager med litt forskjellige aktiviteter og mltider vi skal spise sammen.

I dag skal vi spise middag sammen for eksempel, og vi er nettopp ferdig med pynte bordet. Det ble ganske s koselig om jeg fr si det selv.

De andre skal ha kalkun, mens jeg skal ha linsesteik, noe jeg ikke har spist siden julaften s det skal bli godt.

Nr det kommer til pske og tradisjoner har jeg svrt f, og jeg ser p det som en sjanse til kose seg sammen heller enn feire noen jeg ikke tror p.

Jeg hper du som leser fr noen fine dager framover, enten du feirer tradisjonelt med religion som pdriver, pskeharedager som meg, eller om du rett og slett hopper over hele greia og har vanlige dager.

Vi skal snakkes snart!

Klem Hp

Forhpentligvis gr det bra

Det har vrt en lang, tff og utmattende uke og jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til beskjeden jeg har ftt.

Jeg har dessverre ikke noe valg, nr jeg kommer hjem i morgen er ikke Primr lengre en del av Huset. Det er mye styr som har foregtt blant personalet de siste mnedene og n er det bare tre fast ansatte og resten skal vre vikarer. For meg som trenger stabilitet, trygghet og forutsigbarhet er dette litt krise, men jeg har ikke makt til endre tankesettet til lederen og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare dette.

Jeg har ftt mye skryt og gode ord de siste dagene, men det er vanskelig ta innover seg, spesielt nr jeg ikke husker hvilke ord jeg har brukt. Jeg sto opp mot lederen p mtet vi hadde tidlig i uka, men det hjelper jo ingenting. Du sa det alle andre i rommet tenkte og det krever guts Jeg sliter med si ifra, men jeg er s fortvilt at ordene kom likevel.

Jeg m prve gjre det beste ut av situasjonen jeg befinner meg i. Det er jo ikke det at de som er igjen p Huset ikke er snille, for det er de jo, men som sagt, jeg vet ikke hvordan dette skal g.

De Gode her har gjort mye for letne dagene mine og p fredag tok Primr A meg med p en biltur som endte med litt shopping, men hysj, det er en hemmelighet🙈❤

Stttekontakt og jeg var innom Fargekaoset en dag og gjorde det litt koselig igjen, og Mamma har vrt s snill at hun har vasket hjemme snn at det skal vre godt komme hjem.

Primr A skal kjre meg hjem i morgen og ringe noen ganger i lpet av uka og det er fint vite.

Jeg er litt rdvill, men har ikke annet valg enn krysse fingre og tr for at dette kommer til g greit.

N skal jeg finne fram strikketyet og la pinnene danse litt, kanskje det hjelper litt mot Tankekaoset.

Lag en fin dag

Klem Hp

Aspergers?

Jeg skulle nske jeg var flinkere med folk sa jeg med ett smil rundt munnen og grt i stemmen. Det skal du ikke tenke p, du kan ikke vre flink til alt. Nr du er trygg p en person er du jo kjempeflink.

Problemet er bare det at det er svrt f jeg er trygg p og verden, livet har ganske mange folk, mennesker man m forholde seg til. Jeg trodde lenge at jeg hadde sosial angst helt til Ambulantteamet forklarte at det har med trygghet gjre, traumer gjre. Det er ikke det at jeg er redd for skille meg ut(😂), men prate med mennesker som jeg ikke kjenner og vet hvor jeg har er veldig vanskelig for meg, noe som gjr at jeg ofte er stille nr jeg treffer nye folk.

Ss foreslo til og med at jeg burde utredes for Aspergers, men det var ikke teamet rundt meg enig i ( ikke jeg heller, selv om jeg begynte undre litt)

Det er mange likhetstrekk med en autismediagnose, den ser jeg, men det er ogs veldig ulikt. Jeg m foreksempel ha ting p rett mte, har vi avtalt noe m det bli snn som vi sa. Jeg er ikke flink til mtte snakke med nye mennesker/en stor gruppe og synes det er vanskelig nr noe nytt plutselig dukker opp. Jeg er avhengig av vite hva som skal skje i lpet av en dag/uke, hvem jeg har forholde meg til og jeg trenger mye tid til slappe av, foreksempel med Modern Family som jeg kan omtrent alle replikkene som blir sagt.

Trygghet er vel det som gr igjen. Dessverre er livet snn at det ofte skjer noe uventet selv hvor godt man har planlagt en situasjon og man/jeg mter p ganske mange forskjellige mennesker i lpet av en uke. Spesielt siden jeg er en del av helsevesenet og det er mye forskjellige personal p forskjellige plasser jeg m forholde meg til. Faste, vikarer, ekstravakter, leger, psykologer, Ambulantteamet, somatisk, psykiatri. Det blir mye folk det og det kan vre veldig vanskelig. Mter jeg p en gammel bekjent ser jeg ofte bort, ikke fordi jeg ndvendigvis ikke vil snakke med dem, men jeg aner ikke hva jeg skal si s da gjr jeg det dumme, ignorerer uten ville.

Snn som denne helga, da er det ukjent personal p jobb og da blir jeg redd, utrygg og vet ikke helt hvor jeg skal gjre av meg. Jeg har jo mtt og snakket med de mange ganger, men jeg er uvisst p hvor jeg har de og p dagvakt i dag er det bare menn p jobb, som jeg svidt har snakket med fr. Heldigvis var Strikkeguru p en ekstravakt i gr kveld, da fikk jeg en liten pustepause fra alt/alle de utrygge og det hjalp. Jeg hadde faktisk en ganske Ok kveld. Vi spilte alle mot 1, det tv-programmet som gr p NRK og fikk strikket litt innimellom. Jeg klarte til og med snakke litt overflatisk med en medpasient og det er ikke alltid jeg klarer. Seier.

Jeg er full av kontraster og det er noe jeg prver like, hos andre er det en veldig god kvalitet synes jeg ihvertfall.

Som noen som jobbet p Huset, motorsykkelklubbgjenger med litt rft milj samtidig som vedkommende flyttet hjem til barndomshjemmet for ta vare p de gamle, syke foreldrene sine. H*n er veldig snill, noen blir bare dmmende og redd nr de hrer motorsykkelklubb. Haha, jeg var faktisk innom klubblokalet mange ganger og det var skikkelig stas.

Snne ting💚

Jeg er jo full av tatoveringer for eksempel, noe som kan skremme enkelte, men jeg sover med Drage under arma nr jeg sover, og har ett titalls drager og enhjrningsbamser trygt plassert rundt om i Fargekaoset. Den s ikke mannen i gata komme eller hva?

Jeg sov faktisk til jeg ble vekt halv ti i morges og det skjer typ aldri, jeg vkner som regel mellom klokka seks og tte om morgenen, hverdag som helg. Svnkvaliteten er mildt sagt varierende, men selv om jeg vknet til ett mareritt har jeg sovet resten av natta.

N skal jeg hre litt mer p musikk fr jeg skal prve vge meg ut i stua for f strikkepinnene til danse litt.

Ha en fin sndag

Klem Hp

De Gode

Ironisk nok grt jeg mye de frste dagene, snn skikkelig vond grt for jeg var s himla fortvilet.

Jeg fikk nemlig bare fjorten dager, og jeg skjnte ikke hvordan jeg skulle klare dette.

Jeg fikk etterhvert beskjed om at jeg fikk fjorten dager til og n har jeg utskrivelsesdato den femte mars.

Jeg er bedre enn jeg var, men mye er fortsatt vanskelig. Jeg har likevel ftt god hjelp, gode ord og omsorg - noe som har vrt gull verdt.

Uten De Gode hadde jeg nok ikke kommet meg like raskt, det er sikkert og visst.

I gr hadde jeg en vanskelig dag og da ordnet Primr A det snn at vi kunne kjre p en lang biltur bare vi to, og vi var borte i over to timer. Jeg fikk til og med ordnet en forsinket morsdagsgave til Mamma. Snne ting❤

Snakker om morsdag, jeg var alt for drlig for klare en feiring s vi utsatte dagen litt, men p lrdag blir det en liten feiring. Mamma kommer henter meg p formiddagen og s drar vi hjem til Fargekaoset der Pappa skal hjelpe meg montere en hylle/skapting som skal p kjkkenet. Vi skal kanskje ut spise sammen ogs fr jeg blir kjrt tilbake til avdelingen.

Matmonsteret.

Det er frste gang p mange r spiseforstyrrelsen har hatt hovedfokus i behandlingstimene, men jeg skjnner det litt for jeg har kjrt meg fast. Det er alkoholiker du burde vrt Nadine-Zaphira, det er noe man klarer seg uten, mens mat m man ha for overleve Det er ikke sikkert dere skjnner latteren som fulgte etter disse ordene, men galgenhumor er noe som blir brukt p en god mte og jeg ler mer av det enn vanlige morsomme ting.

Jeg innrmte noe jeg har visst lenge, men ikke delt med noen fr, jeg vet bare ikke om det blir gjort noe med det. Papir, papir, papir.

——

Mamma kommer faktisk en liten tur i dag ogs, da er biltur p programmet. Forrige lrdag kom bde Mamma og Pappa og hadde med seg Fighter i baksetet. Lille Hjertet mitt som har vokst mens hun har vrt vekke fra meg. En annen gang hadde de med seg beste Tatou ogs❤

Det jeg gleder meg til ved komme hjem er ha pelsdottene mine i nrheten, jeg savner de snn begge to. Drmmen min er snart(fortest mulig) klare f Tatou hjem igjen. Han har nemlig bodd hos foreldrene mine siden Zaphira dde i hst, jeg har ikke maktet gi han det han trenger av bde kos og turer. Jeg nsker jo det beste for han og vil vre klar til ta vare p han snn at han har det bra, s enn s lenge har han bodd hos foreldrene mine og blitt tatt godt vare p der. Det er srt, jeg savner jo den lille rakkeren min, men forhpentligvis kan han snart flytte hjem igjen. Der han hrer til!

Dagene flyr og livet bestr, jeg prver gjre det beste ut av alt det rare som befinner seg p innsiden.

Sminkels og jvlig, men de gangene jeg har ftt treffe de under innleggelsen har hjulpet pgangsmotet mitt. Uten disse

Ett etterlengtet mte❤

Jeg fikk endelig mte Fighter og Tatou i dag og gjensynsgleden var stor for alle parter❤

Jeg var nemlig en liten tur hjemme hos foreldrene mine, typ en halvtime, men selv den lille stunden gjorde godt for sjela.

Hihi, Fighter sitter p fanget mitt alts, men svart mot svart er ikke barebare😅

Akkurat n puste jeg

Inn

Ut

Inn

Og prver fokusere p at i morgen p denne tiden er jeg i trygghet p Avdelinga med Godinger. Jeg er dnn ferdig med dagen, men m bare finne krefter til pakke sammen til overfringen i morgen tidlig.

Fysisk er jeg ganske bakp, jeg m planlegge meter for meter og bare det skulle stelle seg og sminke trynet m gjres i tre omganger med pauser innimellom - og da orker jeg ikke dusje engang. Det er en grunn til at verden svimler i tillegg til ettervirkningene av lungebetennelsen, men det orker jeg ikke forholde meg til n. Ignorere. Ignorere. Ignorere.

Mamma kommer klokka ti i morgen og da brer det avsted til Avdelinga. Jeg hper bare de siste timene her gr fort og at ting blir litt bedre og lettere nr jeg kommer dit hvor jeg er trygg.

Sov godt

Klem fra en sliten Hp

Snart blir det forhpentligvis trygt.

Jeg befinner meg p det ttende rommet, p fjerde avdeling p fjorten dager. Jeg er bde mentalt og fysisk utslitt, de siste to ukene har tatt s utrolig mye mer krefter enn jeg egentlig har.

Det er frst de siste fem dagene jeg har klart plassere ansikt, okei greit, deg har jeg sett fr.

Fr det gr alt i surr, og mesteparten av tiden har jeg distansert meg selv med dissosiering i strre og mindre grad. I gr fikk jeg besk av Teamlederen p Huset og Personal X, og det viser seg at X har beskt meg fr ogs.

Jeg har prvd siden klokka to i gr huske, men det er fullstendig borte. Jeg husker alts ikke besk en gang.

Teamlederen sa at det var godt se at jeg hadde ftt litt farge i ansiktet igjen, for de siste dagene jeg var hjemme var jeg likbleik. Jeg blir s fascinert av meg selv og sykdomsbildet mitt, hvem pokker klarer unng merke at man har frti i feber liksom?

Jeg m nok hatt influensa i noen dager fr hele styret begynte, og jeg synes det bde er rart, ekkelt og litt imponerende at jeg ikke er koblet til kroppen min i perioder. Jeg kjenner ikke etter fr det blir helt krise og da smeller det med symptomer og vondtheter.

Jeg kobler vekk flelser nr ting blir for overveldende ogs. Det er ikke alltid meningen, men det blir bare snn. Det er alt eller ingenting. Enten drukner jeg i ett hav av flelseskaos eller s holder jeg p trste ihjel i mangel p innsikt av innsiden.

Noen ganger grter kroppen min. Det hres jo rart ut, men hvis jeg fortsetter med si at jeg kjenner ingenting, det er bare trer som faller uten at jeg har kontroll over det s skjnner du kanskje litt mer.

Andre ganger blinker jeg fortere og fortere, kjenner noe som irriterer p innsiden av yenlokkene, snufser som en tulling, men setter stopp med det. Det er frustrerende, jeg skulle nske jeg kunne hulke hyt, f ut litt trykk, men det skjer en gang hvert fjerde r eller noe snt...

Gladnyheten er at jeg fr plass p avdelingen min fra mandag av. s godt det skal bli, dere aner ikke.

Jeg orker ikke forholde meg til mer nytt n, jeg trenger tryggheten og forutsigbarheten og Godingene som avdelinga har.

Jeg m bare holde ut resten av helga og s blir det forhpentligvis trygt.

Mamma kommer klokka fire og jeg skal ut i frisk luft for frste gang p to uker. Jeg hper det gjr godt komme seg ut en time eller to.

Hold ut. Hold ut. Hold ut.

Klem Hp

Ikke vr inne nr alt hp er ute

Da har jeg akkurat snakket med legen og gjett hva, jeg er somatisk friskmeldt🎉

Jeg tok av pustehjelpen i morges og det har gtt fint, s utenom at jeg blir veldig fort andpusten kom jeg meg gjennom dette og.

Dessverre hadde han en drlig nyhet med seg ogs, det gr ikke an bli direkte overfrt til den avdelingen jeg nsker, jeg m innom mottak uansett hvor mye jeg hater den plassen. Det skulle komme noen fra psyk og vurdere meg enten i lpet av kvelden eller i morgen formiddag for se om jeg trenger videre innleggelse.

Jeg gjr dessverre det.

Jeg ber til en gud jeg ikke tror p om at det bare blir ett dgn p mottak fr jeg kan sendes til steg to, alts avdelingen Ambulantteamet vil ha meg p mens vi venter p plass p dpset, steg tre.

Jeg smiler ofte, men det er ikke s ofte jeg Smiler. Jeg hper jeg blir glad igjen, jeg hper hodet fr litt ro og jeg hper de har rett. Det blir bedre.

Stttekontakt var her noen timer i dag og kjpte med seg flaxlodd som jeg vippset henne for og gjett om det var gy for jeg vant hele 1060 kroner! 😱 Det var en fin ting i dag, den andre fine tingen var at Mamma sendte bilder av Hjertene mine og det ser ut som om bde Fighter og Tatou har det bra. Jeg savner dem begge to, men jeg vet med meg selv at jeg ikke klarer vre hjemme n. Da er det godt ha besteforeldre som stiller opp. Jepp, Pappa kaller seg for Bestefar til bde Tatou og Fighter, Hehe

En stykk fornyd jente uten pusteslange forholde seg til. Jeg fikk endelig malt trynet med litt sminke og jeg har til og med tatt opp igjen strikkingen. Fy som jeg har savnet strikketerapien min❤

Snakker om strikking, n kommer straks Primr p besk og da skal strikketyet fram igjen.

I morgen blir det overfring ja, og p mottak er det s strengt at strikkety ikke er lov😓

Aller frst, klokka ti i morgen kommer Ambulantteamet p en snartur, det skal bli godt snakke med de igjen. De var her p tirsdag ogs og da sa hun i dag snakker vi med den voksne Nadine-Zaphira og det er godt se

Vi fr vente i spenning p hvem de mter i morgen😅

Ha en fin kveld videre

(Og tusen takk for alle de fine ordene p forrige innlegg, det betyr ufattelig mye)

Klem Hp

Selvmord er egoistisk

Jeg har ikke visst hva jeg skulle skrive, skammen har vrt for stor, men her kommer det alts.

Lrdag for en og en halv uke siden. Jeg tok usynlig farvel med familien min, jeg sa jeg var glad i dem og ga de en klem. Ingenting uvanlig med det, men det som foregikk p innsiden var veldig, veldig mrkt og planen min var gi de fred en gang for alle.

Noen timer(?) senere brt det ut panikk p Huset da de fant meg p baderomsgulvet og ambulansen ble tilkalt. Mye styr, men som dere ser er jeg her enda.

Det gr ikke an beskrive hvordan man har det etter noe snt med mindre man har vrt i situasjonen selv. Hodet og tankene blir s mrke og farlige at man tror virkelig at alle har det bedre uten en.

Det er egoistisk ta selvmord, jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hrt og lest lignende ord. Det er alt annet enn egoistisk, man tror oppriktig at man gjr de rundt seg en tjeneste ved forsvinne.

Dette kunne vrt denne gangen jeg dde, jeg hadde ganske hye verdier av ting, og nr psykiateren kom for bedmme meg ettermiddagen etter sa han "tok du virkelig s jvlig mange?"

Jeg hadde hy feber, men ble likevel overfrt fra intensiven til mottak. Problemet var bare at jeg ble drligere og drligere, og de tok etterhvert rntgen av lungene mine som viste at jeg hadde ftt en kraftig lungebetennelse. En kjemisk lungebetennelse, forrsaket av selvmordsforsket. Jeg ble p nytt overfrt til intensiven og der ble jeg i fire dager. P toppen av kransekaka fikk jeg i tillegg en kraftig influensakule som gjorde at jeg ble isolert og alle som skulle inn p rommet mtte ha p seg gule frakker, hansker og munnbind. Man fler seg ille nok i kroppen etter en overdose, og pluss s p en heftig lungebetennelse og influensa i tillegg. Jeg har aldri vrt s drlig fysisk fr.

Jeg befinner meg fortsatt p somatisk, men n er jeg p en "vanlig" sengepost, selv om jeg de frste dagene ble overvket med elektroder fra intensivsykepleierene.

Fysisk gr det sakte, men sikkert framover og de regner med at jeg er klar til overfres videre til psyk om ett par dager. Jeg slipper ihvertfall pustemaske n, den ble jeg kvitt i gr og n er det nok med en skalt neseslange, at det kommer surstoff bare gjennom nesa.

Sannheten.

Jeg gleder meg til kroppen er healet snn at hodet kan f litt hjelp det ogs. Det er vel fire uker siden vi begynte snakke om en innleggelse p avdelingen, men det var og er fortsatt stappfullt der. Jeg str riktignok p liste, men i mellomtiden m jeg vre p en annen avdeling til det pner seg en plass.

---

Bde hodet og kroppen er sliten n, jeg trenger en pause og litt hjelp og heldigvis skal jeg f det.

Mamma har vrt her flere ganger om dagen i tillegg til at Primr har vrt her de dagene hun har vrt p jobb. Mamma kommer tilbake i ettermiddag og i morgen kommer frst Stttekontakt p formiddagen og Primr p ettermiddagstid.

De sier det blir bedre, jeg hper de har rett.

Klem fra en litt hpls Hp

Blir jeg noen gang kvitt angsten?

Noe som preger hverdagen min mye er Angstmonsteret.

Se for deg vre redd omtrent hele tiden bare at styrkegradene av Angsten varierer. Noen ganger har jeg kontroll p den, andre ganger er jeg ett livredd barn som sitter under bordet for det er det eneste som virker trygt.

N er det heldigvis en stund siden bordet har vrt skjoldet mitt, og jeg ser jo at det virker utrolig rart/teit finne trygghet p sm plasser, men snn er livet mitt innimellom. Verden er s stor og utrygg og jeg s liten og redd p innsiden.

Det er ikke alltid jeg vet hva jeg er redd for en gang, men redselen sitter i og gjr livet vanskelig. Jeg er hele tiden i beredskap p jakt etter farer og bare det kommer den minste lyd hopper jeg hyt og skvetter til. Jeg m ha oversikt over rommet jeg befinner meg i, bevegelsene rundt meg, noe som kan vre veldig utmattende. Det er her ptsddiagnosen kommer inn, det er p grunn av den jeg er i hyspenn omtrent hele tiden.

Det blir ekstra ille nr jeg er sliten og det gjr meg jo bare enda mer utslitt s det er en evig sirkel.

Akkurat n er det litt kaos rundt meg, noe som gjr at det bare blir enda mer kaos INNI meg, jeg hper alt bare roer seg snart. Huset har blitt utrygt p grunn av kaoset som herjer og jeg ser ikke hvordan det skal lse seg, ihvertfall ikke akkurat n.

Det er hp sa Ambulantteamet nr de kom p ett ekstra besk p torsdag, det er hp selv om du ikke ser det n sa da m jeg si det til deg. Jeg husker ikke s mye av samtalen vi hadde, men denne setningen satt seg fast. Jeg er rdvill, motls og sliten og da blir alt s mrkt. Det gjorde litt godt hre henne si det selv om jeg svinger mellom blokke ut ordene og minnes de.

Jeg har ihvertfall hatt det fint med Mamma noen timer bde torsdag og fredag, vi har nemlig vrt p shopping for fikse opp tvstua de har hjemme hos seg. Resultatet ble veldig fint, det var bare litt nye ting som mtte til for gjre ett litt smtrist rom til en koselig tvkrok.

Fighter er som vanlig bde herlig kosete og en snikete ramp, her har hun klort meg i ansiktet😂 Hndleddet mitt ser ikke ut for det er fullt av sm merker etter bitingen hun gjr konstant. Det er i grunn mest p natta nr jeg har mareritt for f meg til vkne s det er jo fint ogs da, men innimellom er hun full av sprell og lekenhet og ogs da er biting det store. Jeg hper bare hun gir seg etterhvert som hun blir strre for auu, hun biter faktisk hardt😳

I dag har jeg ikke store planene, jeg skal straks til lage til frokost snn at den er klar til personalet kommer inn og det er frokoststund. 96 prosent av frokostene mine bestr av en porsjon havregrt, jeg blir (nesten) aldri lei og det er heller ikke f ganger det blir havregrt til middag ogs😅

Ha en fin dag

Klem Hp

Jeg er psykisk syk s da lyver jeg

I gr opplevde jeg at mitt ord ikke er verdt noe. Jeg er jo psykisk syk s da lyver jeg jo, ikke sant? Vel, jeg har store problemer med si ifra og nr jeg frst gjr det er det ufattelig vondt bli nedgradert til et lyvende vesen fordi jeg er syk. Jeg lyver ikke, hva utbytte skulle jeg hatt av det? Jeg fortalte mamma om ett alvorlig avvik p Huset og Mamma gr sint ned for hre hva som skjer. Der blir hun mtt av en person med mye makt over hvordan livet mitt er som pstr at jeg lyver, jeg snakker ikke sant. Frst nr mamma henter vedkommende det gjaldt og hun bekreftet det jeg hadde sagt, beklaget personen seg og sa at snn skal det ikke vre. Mitt ord var ikke verdt noe og det knuser meg.

S langt har ikke 2018 vrt s snill med meg, jeg er ganske sliten og lei. Mrket har funnet meg igjen og jeg tror jeg er p vei inn i en ny depresjonsrunde. Jeg hper det bare ikke blir s langvarig denne gangen...

I gr la jeg meg klokka syv s det er jo ikke s rart at dagen startet tidlig i dag. N skal jeg drikke en kaffekopp eller to og se litt p mitt kjre Modern Family fr jeg starter dagen.

Ambulantteamet kommer i dag, og etterp skal jeg en tur ut med Mamma.

Jeg hper bde min og din dag blir fin❤

Klem fra en litt sliten Hp

Slenger med ett bilde av rampen Fighter som synes det leke med rosene mine er veldig gy. N er heldigvis jula ryddet bort, men hun finner nok noe nytt leke med som hun ikke fr lov til😂

Det nrmer seg

I dag er en snn dag der jeg er helt dau, forhpentligvis kommer det seg i lpet av dagen for jeg har litt forskjellige planer.

Jeg og Primr har hatt botrening n i formiddag, det vil si vasking av bad og soverom. Det skifte p senga mi er en treningskt, det er hundreogrten puter og drager som m flyttes p og s har jeg jo to dyner og kuledyna er absolutt ingen enmannsjobb skifte p. Den veier jo ti kilo og det trengs mer en en for klare ta p nytt sengety😅 Jeg er ihvertfall veldig glad jeg har den, den hjelper til roe meg ned og fr angsten liitt unna ihvertfall.

For de som ikke trenger den tryggheten fles det nok klaustrofobisk ha noe s tungt over seg nr man skal sove, men for meg er den gull verdt.

-

Jeg begynte skrive tidligere i dag, men hei s skjedde det noe s jeg ikke fikk skrevet ferdig. Tenk da dere, n er det straks jul! Desember har gtt s fort, jeg har nesten ikke ftt med meg dagene som har forsvunnet fr en ny dag var i gang. En stor seier er at jeg fr feire jul hjemme for frste gang siden 2014. De siste juleferiene har forma vrt s drlig at jeg har vrt innlagt, men ikke i r. Jeg skal ikke lyve p meg at forma er tipptopptommelopp, for det er den dessverre ikke helt, men jeg skal gjre denne jula fin likevel jeg.

Jeg var hjemme hos foreldrene mine i dag og jeg og Mamma lagde en ny porsjon linsesteik snn at den blir helt fersk til julaften. Nomnom.

Jeg holdt p sovne stende etterhvert og ble nok litt irritabel for forma sank, men det hjalp sove litt nr jeg kom hjem. Faktisk sov jeg i to timer og hadde det ikke vrt for at personalet hadde vekt meg for andre gang er jeg ganske sikker p at jeg kunne ha sovet i mange flere timer.

Siden jeg ikke sto opp igjen fr kvart p sju er jeg faktisk vken enda og klokka nrmer seg halv tolv. Det er sjeldent jeg er oppe s sent, sett bort i fra de stundene jeg er oppe p natta. N satser jeg p krype i seng snart for klare dagen i morgen.

Det blir en hektisk, men fin dag i morgen tror jeg, jeg har litt gjreml p agendaen nemlig. Jeg skal bde se en julefilm i Fellesstua, endelig f bleket/farget hret mitt siden kontakten min ville vre s snill hjelpe meg, og s m jeg avgrde kjpe den siste julegava som forvrig er fra Nadine-Zaphira til Nadine-Zaphira😅😂😇😎 Jeg har hatt noen mister bean stunder, jeg kjper nemlig noen gaver til meg selv ogs og det er like stas selv om jeg vet noenlunde hva det er. Det skal ikke mangle p gaver, jeg klarte fylle en bil med gaver bare fra meg til gjengen, jeg elsker jo gi gaver og det er bde smtt og stort, kjpt og hjemmelaga som havner under treet fra Hp i r. Jeg gleder meg snn til se nr de pner gavene fra meg, det er like gy gi gaver som f nemlig, og jeg er veldig glad i pne pakker selv haha. S m jeg innom plantasjen og kjpe noen blomster til juleselskapet jeg skal ha andredag, hper bare de holder seg fine til da. Jeg m ogs pakke sammen det jeg skal ha med meg, for i firetiden kjrer vi avgrde til Bygda der vi skal overnatte i to netter.

Jeg hper jula blir fin bde for meg og deg, hva med gjre det beste ut av dagene som kommer? Det skal ihvertfall jeg prve p💕

Yndlingsplassen til Fighter for tiden er INNI juletreet, det sprs hvordan det gr nr vi kommer til bygda der det bde er ett strre tre og masse pakker under😅

N er det natta for min del, sov godt s snakkes vi snart❤

Klem Hp❤

Jeg rakk ikke tenke engang

Jeg var s opptatt i hele gr at jeg nesten ikke rakk tenke, og det er kanskje like greit. N har verden offisielt plusset p ett tall p utsiden, i gr hadde jeg bursdag.

Jeg klarte heldigvis Lage en fin dag, det var rett fra den ene aktiviteten til den andre og jeg var sammen med gode folk hele dagen. Frst kom Primr + 1 og sang bursdagssang til meg nr de kom inn med morgenmedisinen, noe som var veldig koselig. Faktisk fikk jeg hele fire sanger av forskjellige, frst Primr ja, s Stttekontakt og Svoger og til sist under kakefeiringen med Huset.

Mamma og Pappa kom til bursdagsfrokost og rett etter de hadde dratt kom Stttekontakt. Vi klarte vase rundt p kjpesenteret i sju timer i gr, timene bare fk avgrde. I tillegg hadde jeg brukt opp de offisielle timene mine som jeg har ftt utdelt s hele dagen ble brukt frivillig fra Stttekontakt sin side. Jeg er evig takknemlig for at jeg har henne i livet mitt, hun gjr s utrolig mye mer enn hva jobben tilsier. Hun sier forresten at det ikke er jobb vre med meg, men venninnetid og det betyr enormt. Hun bruker myye mer tid p meg enn hun egentlig skal, og det er fint ha noen som man bde kan tulle og snakke alvor med.

Jeg kom ikke hjem fr over halv seks og fem

minutter etterp ringte foreldrene mine p dra klar for spise middag sammen. Det ble rester fra i gr, vegannachos p meg og vegetar p dem, og det var like godt som dagen i forveien.

Etter at foreldrene mine hadde gtt, gikk jeg ned i stua og der hadde Huset mitt bakt kake og kjpt inn is, til og med veganis til meg. Det var litt artig for alle spiste mer enn ett stykke og kjente ikke at det var en vegansk eplekake, den smakte som vanlig kake. Det var jeg som hadde gitt de oppskriften og s hadde Primr bakt den p formiddagen mens jeg var ute med Stttekontakt. Det er fint kjenne at man blir satt pris p. Jeg fikk til og med en liten oppmerksomhet fra Medbeboer, hun hadde funnet en ny slags vegansk sjokolade og den var veldig god faktisk.

I dag har jeg vrt og er supertrtt, jeg sovnet faktisk etter frokost og har ikke greid vkne skikkelig enda til tross for mange kaffekopper. Det m nok en lysebl Redbull til eller to, og da passer det bra at vi skal ut en tur n.

Jeg og Medbeboer og ei som jobber her skal nemlig avgrde for kjpe DABradio til Fellesstua. Vi fikk nemlig innvilget en slags julegave fra kommunen siden jeg har drevet tatt ned radioen min hver gang vi har hrt p musikk. N blir det ihvertfall mer musikk og det er jo koselig.

Nei, n m jeg faktisk forte meg gjre meg klar for vi drar om fem minutter.

Vi snakkes snart💚

Klem Hp❤

Tanker rundt det fylle r💚

Har du hp spurte de, jeg visste ikke hva jeg skulle svare.

Du viser jo hp p bloggen, du m ha litt hp innerst inne, tror du ikke det?

Hp.

Hva er hpet til Hp? Ideen om ett vanlig A4-liv som de fleste p min alder lever har ikke eksistert i tankene mine siden jeg var liten. Jeg m jo ha hatt en drm, tanke, nske om livet de andre lever da jeg tilsynelatende var frisk. Problemet med det er at det er mange, mange r siden. Sist gang jeg ble sett p som frisk var jeg elleve r, enda yngre for de som s. Hpet som eksisterte de neste rene var kanskje det motsatte av hp, jeg drmte om forsvinne, bli borte, dd.

Jeg skulle jo ikke bli voksen jeg, jeg var overbevist som tolvring at jeg kom til d fr bursdagen min.

Snakker om bursdag, i morgen fyller jeg r, tall plusses p p utsiden, mens innsiden bare blir yngre. Det er vanskelig forholde seg til, til tider veldig vanskelig for verden ser jo en voksen. Selv ser jeg p meg selv som aldersls.

Jeg er en salig blanding av lite barn, gammel dame og stort, usikkert barn med en smule voksenhetsbrikker. Jeg er jo voksen, noen ganger er det greit vre det og, men det er vanskelig forholde seg til likevel. Jeg tenker av og til at jeg var eldre som barn enn jeg er n. Jeg tenker mye, det har jeg alltid gjort og jeg ble tidlig ansett som ett alvorlig barn med voksne refleksjoner. Jeg kunne likes godt tulle og fjase ogs alts, men jeg hadde denne alvorlige siden med meg. Det var noen som sa til meg at grunnen til at jeg kanskje trykker Barnet s tett inntil meg n er fordi jeg ikke husker s mye av barndommen jeg faktisk hadde. Store deler av livet mitt ligger i mrke tka, jeg husker ikke engang hvem som gikk i klassen min p barneskolen, ikke alle ihvertfall.

Det er mye som skjer rundt meg og inni meg n som jeg ikke vet helt hvordan jeg skal forklare s derfor har det vrt stille en stund.

Jeg hadde en tidlig bursdagsfeiring med Mamma og Ss og gjengen i dag. Pappa mtte jobbe dessverre, men bde han og Mamma kommer til bursdagsfrokost i morgen tidlig s det blir koselig. Det ble en fin feiring med bde middag og dessert og jeg klarte bli Svarteper begge rundene vi spilte. Tantegull synes ihvertfall det var veldig gy at det ble jeg og ikke hun som tapte😂

Selv om tankene rundt bursdagen min gjr ting litt tunge skal jeg Lage en god dag i morgen og prve nyte de fine tingene som gaver, kake og kos. Dere fr hre mer i morgen.

Selv om jeg sov i to timer etter at gjestene var gtt i ettermiddag kjenner jeg at det skal bli deilig finne igjen kya n.

Vi snakkes om ikke lenge. Natta❤

Klem Hp❤

Barnet og engler i sneen

vre vanlig

Og litt uvanlig er s godt.

Le

Tulle

Tyse

med Tantegull.

Prate med Ss, gjre vanlige, og litt uvanlige ting.

I dag har vi akt p kjelke, lagd engler i snen og hatt snballkrig. Det er godt f vre Barnet i meg, f positive opplevelser, huske det gode fra jeg var liten.

Vi har ogs bakt aniskringler, cookies og Tantegull og jeg har hatt ett lite juleverksted.

bare VRE uten det vonde, det kan ikke beskrives med ord.

Jeg begynner kjenne p kroppen at det har vrt noen uker med full aktivitet, men jeg hper fallet ikke blir s hardt. Opp igjen, det var ikke s farlig, er det ikke det vi sier til barn?

Opp igjen, det gr bra.

Ordene slukes fr jeg fr sagt de, knust i intet fr jeg klarer skrive de ned, og hodet skrur seg av i hytt og pine s formidle Tankekaoset er ikke s lett, og om disse ordene gir mening vet jeg heller ikke, men forhpentligvis kommer det seg, ordene kommer tilbake. Det m de.

Akkurat i dag nyter jeg f vre Barn med Tantegull og snakke voksent med Ss. Kontraster, kontraster.

-

Jeg er p overnatting p Bygda hos Ss og gjengen og dagen har flydd avgrde. Jeg (og de ogs forhpentligvis) har hatt en fin dag. N er det tid for roe ned litt fr natta og i morgen er det FRSTE DESEMBER🎉🎉

I tjuefire dager framover har jeg gleden av vkne opp til en liten gave hver dag for i r som i fjor og ret fr der fr jeg nemlig julekalender av Mamma og det er rets hydepunkt❤ Man blir aldri for stor for julekalender nemlig.

Jeg har jo vrt i julemodus siden midten av november, men fra og med i morgen er det sosialt akseptert av folk flest ogs s det er stas.

Ha ei god natt s snakkes vi snart❤

Klem fra en litt smrar og uforstelig Hp

Jeg kunne vrt nissens hjelper

Akkurat n hadde jeg ikke synes det var noe rart om du kalte meg Rudolf, for i likhet med nissens reinsdyr, lyser nesa mi i mrket av rdhet. Bababam, jeg har nemlig blitt skikkelig forkjlet😳 Det er s forbanna typisk, jeg hadde gledet meg snn til en kosehelg med Ss og Tantegull der vi skulle begynne bake til jul. Jeg er p overnattingsbesk i Bygda, men det har ikke blitt s mye baking som vi hadde tenkt. Heldigvis er det lenge til jul og jeg har kost meg selv om jeg nyser, hoster og er tungpustet. Det er bare s teit at det ble snn akkurat i dag.

Nr det kommer til kjenne etter i kroppen er jeg ikke s flink. Jeg soner ting ut, kjenner ikke etter. Har jeg vondt kommer det og gr, selv om det kanskje er en jevn vondthet. Jeg klarer ikke alltid kjenne hvor det gjr vondt, noe som er skikkelig pinlig bde med tannlegen og legen for den saks skyld. Jeg legger heller ikke merke til ting som andre ser.

Jeg har mye skrive om, ting jeg tenker p, men hodet mitt har vrt avskrudd hver gang jeg har prvd f ut noe s ordene har ikke gitt mening og jeg har ikke klart formidle det jeg ville.

Hodet mitt skrur seg ofte av, nesten som en PC-skjerm som har gtt i dvale. Jeg finner ikke alltid knappen for skru det p igjen, noen ganger hjelper ikke noe annet enn legge seg og sove til dagen etter.

Snakker om svn, jeg hper det hjelper med en natts svn og at jeg fler meg i bedre fysisk form i morgen for dette er kjedelig.

Jeg tipper det ikke blir sene kvelden p meg i dag. Frst blir det litt tv-titting med Ss fr natta og s kjrer hun og Tantegull meg hjem i morgen formiddag for da skal vi nemlig ha juleverksted p Huset mitt.

Vi hadde det forrige helg ogs, jeg hadde med meg en kasse med kortlagingsmaterialer og s satt vi i flere timer lagde julekort og hrte p julemusikk i Fellesstua.

Ha en god kveld videre

Klem Hp❤

Er det for tidlig med jul?

Nr pelsdotten finner ut at det er p tide st opp allerede klokka seks hadde jeg ikke annet valg enn st opp jeg ogs. En kaffekopp er inntatt og n lengter jeg veldig etter en lysebl redbull, men siden kjleskapet mitt ikke inneholder herligheten fr jeg heller vente til litt ut p dagen nr det gr an ta seg en tur p butikken😅

Akkurat n sitter jeg i ett salig kaos av pappkasser og rot over alt p gulvet - jula har nemlig inntatt Fargekaoset og siden det er mye julepynt som skal opp tar det sin tid. Til tross for at det ofte er rotete rundt meg, ihvertfall i drlige perioder liker jeg rot veldig drlig. En forklaring p rotet er noe Primr S sa til meg en gang, et innvendig kaos blir gjerne ett utvendig kaos ogs.

Jeg har vrt en rotekopp siden jeg var liten, alltid "hvor er den mon tro", med alt fra skolebker som forsvant til klesplagg som aldri var finne.

I bedre perioder er det ikke fullt s gale, og Fargekaoset pleier vre noenlunde ryddig med hjelp av personalet. N gleder jeg meg bare til all julepynten er kommet p plass og ting blir litt mer oversiktlig.

Snakker om jul, i dag skal vi ha ett lite julekortverksted nede i Fellesstua. Jeg er nemlig av gamlesorten som fortsatt liker sende julekort og jeg koser meg mens jeg lager dem. Problemet i dag er at alt utstyret ligger hulter til bulter og jeg m finne fram og sortere litt fr vi kan sette i gang.

Dere som har fulgt meg en stund vet at jeg eeelsker jula og snn det ser ut n fr jeg feire hjemme hele juletiden uten vre innlagt for frste gang siden 2014. Det er noe feire det!

P tirsdag var jo Ambulantteamet p sitt faste tirsdagsbesk og mange baller ble kastet opp i lufta. Problemet er bare at for meg fles det ut som brennende ildkuler som virker umulig fange fr de treffer bakken. Jeg prver ikke frike ut, hre p at de sier at jeg ikke skal bli redd og at det er langt opp og fram, men klart jeg tenker p det.

Det er mange smting i min hverdag som syk som tilsammen blir til en svr haug av problematiske utfordringer, og tanken p rikke p noen av vanene mine er en veldig skummel tanke.

Det du bare gjr eller ikke gjr for den saks skyld tar opp mye av energien min fordi de m gjres eller ikke gjres. Forvirrende for deg, enda mer for meg.

Hihi, Fighter springer tulling og gjr alt hun ikke skal n, s jeg fr vel avslutte. Jeg slenger med ett litt roligere bilde av Hjertet, hun kan vre rolig ogs❤

#psykiatri #psykiskhelse #mentalhelse #helse #katt #dyr #rot #kreativitet #jul #julepynt #forhpninger #glede

Hodet sier stopp, kroppen sier nok

Vet dere hva?

Jeg tror jeg har ftt meg ett Hjerte til, og jeg er s himla takknemlig, lettet og glad for at Fighter er s god som hun er! ❤ Det er nesten som jeg skulle nske jeg var religis for da kunne jeg trodd p gjenfdelse og at Zaphi var kommet hjem igjen, men dessverre er ikke religion noe for meg😳 Hun har nemlig s mye av faktene til Zaphira og da hun etter en dag la seg p puta til Zaphi over hodet mitt nr vi skulle sove og strakk ut poten sin mot meg, ja da mtte jeg bite meg selv i leppa for unng hulke hyt.

Jeg tror hun har utdelt tittelen "Mennesket mitt" til meg, hun er allerede hengiven og veeldig kosete, men det har hun vrt siden vi hentet henne. Tenk at det allerede har gtt en uke da dere.

Det er ihvertfall VELDIG fint ha noen her i Fargekaoset igjen! Plutselig ble det tryggere igjen, og jeg slapper mer av.

N har det vrt mye snakk om pelshjerter i det siste, men det har liksom vrt det som har vrt det store temaet i livet mitt akkurat n. Dere fr bare holde ut, hehe.

Jeg fikk endel sprsml angende livet mitt som veganer en plass og jeg svarte s godt jeg kunne, jeg tenkte jeg kunne skrive litt om det her ogs, men n er jeg for trtt s det fr bli senere. Er det derimot noe dere lurer p om valget mitt som veganer eller noe helt annet er det bare legge igjen en kommentar/melding s skal jeg gledelig svare😊

Apropos trtt, jeg skjnner ingenting for jeg er s innmari Trtt med stor T, til tross for at jeg har sovet myye det siste dgnet. Jeg var zombie fra klokka fire i gr, og nr klokka ble tte klarte jeg ikke holde ynene pne lengre s jeg tok natta. Jeg sov til jeg ble vekt klokka tte i morges, men heller ikke det var nok. Jeg sovnet igjen halv ti og mtte vekkes to timer senere. Hadde det ikke vrt for at jeg hadde botrening/vask av soverom og bad hadde jeg gladelig sovet lengre😳

Jeg hper det kommer seg litt, for dette er ikke gy🤔

starte dagen slik er ikke feil da ihvertfall.

Jeg pleier som oftest sove/hvile meg i lpet av ettermiddagen, men siden jeg sov s mye fr i dag skal jeg prve holde ut til i kveld. Jeg trenger hente meg inn og f en pause fra inntrykk for unng dissosiasjonsanfall nemlig, pluss at kroppen ofte sier stopp, n trenger jeg hvile litt for klare resten av dagen. Det kan fles veldig frustrerende for de som gjr ti tusen flere ting enn meg i lpet av en dag trenger jo ikke ligge i senga en time eller to for hente inn igjen krefter, for tilsynelatende gjr jeg jo ingenting. Det stemmer jo ikke da, jeg vet det snn egentlig, jeg bruker mye mer energi enn folk flest p vanlige ting, men det er frustrerende uansett..

N kommer det straks noen inn for det er middagstid, s vi snakkes snart.

Ha en fin fredag videre da.

Klem Hp

Er du ett A4menneske?

Akkurat n sitter jeg og Mamma i bilen p vei for hente Fighter. Det regner og er grtt ute, og inni bilen er det Linkin Park p full guffe og ett ganske s tankefullt hode.

Dette betyr offisielt at ett nytt kapittel starter, fr og etter Zaphira. Ny start med Fighter.

Straks kjrer vi forbi der vi hentet Zaphi for seks r siden for ta hjem den mest fantastiske skapningen jeg har mtt. Nr stemmen til en av grunnene til at jeg har overlevd samtidig strmmer ut av bilhyttaleren blir det litt mye.

Missforst meg ikke, jeg gleder meg VELDIG!! til endelig f mte Fighter, og jeg er veldig glad for f en ny firbeint venn i livet mitt❤

Samtidig har jeg p kort tid mistet to av de viktigste kildene som ga hp til Hp, bde med selvmordet til Chester i sommer og hjertet mitt som dde for litt over en mned siden.

Jeg kommer nok rimelig kjapt med ett nytt innlegg nr jeg har ftt hentet og mtt mitt nye gull, det er masse positivt skrive om det, men akkurat n jobber Tankekaoset i hygir.

For folk flest, A4mennesket med mann/kone, barn, hus, jobb og alt det andre vanlige som flger med ett vanlig liv er nok kjledyr og musikk ett pluss p toppen av kransekaka, noe man ikke tenker s nye p, og jeg skjnner at det kan vre vanskelig forst mten jeg har reagert p, men jeg har ikke noe A4liv jeg.

Katten og hunden min var(er) er bestevennene mine, Chester var en viktig stttespiller i en veldig vanskelig hverdag gjennom tretten r.

Da jeg ble akuttinnlagt den helga for litt siden fryktet de for livet mitt. I ett lite yeblikk gjorde jeg det og. Det hres ekstremt ut, I know, men store deler av hpet var borte.

Det som har hjulpet meg er jo tanken p f en ny skatt, og musikken lever for alltid, selv om Chester er borte.

Hpet kommer tilbake sakte, men sikkert❤

En annen ting jeg gleder meg veldig til er f hjem Tatou ogs, Hjertet mitt skal jo hjem og jeg skal klare ta vare p han, basta! ❤

Det m litt kampvilje til og heldigvis er viljen p plass igjen. Jeg er bare spent p hvordan de aksepterer hverandre, jeg hper viiirkelig ikke det blir som hund og katt😬😳😂

Nei, N har jeg ftt renset hodet litt og om bare noen timer er Fighter sammen med meg🎉❤

Klem fra Hp❤

#savn #fortid #nystart #hverdagsliv #normalt #hp #nsker #psykiskhelse #helse #psykiatri #mentalhelse #dyr #hund #katt #musikk #inspirasjon #stttespiller

Forandring i vente❤

Da er det bestemt, jeg reiser hjem p torsdag allerede. Det var jo egentlig mandag, s ble det fredag og vipps s ble det torsdag jeg kommer hjem til Fargekaoset.

Det har litt med praktiske ting gjre, jeg fikk plutselig beskjed om at jeg hadde en tannlegetime p torsdag formiddag og s har Mamma bursdag den dagen ogs s istedenfor at det skulle bli s mye kjring fram og tilbake ble det til at jeg blir utskrevet da.

Det er jo en frti/femti minutts biltur hver vei, og jeg kjrer jo ikke bil s det ble lettest snn.

Huset mitt kunne ikke hente meg, s istedenfor kjrer Primr S meg frst til tannlegen og venter der fr hun kjrer meg hjem. Jeg er takknemlig for at det kan gjres snn, jeg vet at det ikke er alle som er like heldig ❤

Jeg har tenkt ganske mye p hvorfor det snudde, hvorfor jeg klarte hente meg inn igjen p s f dager, og det jeg har kommet fram til er at jeg fikk hjelp/en innleggelse fr jeg hadde falt for langt ned.

nsket mitt er alltid vre hjemme, det er jo der jeg hrer til, men noen ganger er det ndvendig med en innleggelse.

Jeg er veldig glad for at det hjalp med ett kort opphold denne gangen, men jeg hper ikke det blir standardprossedyren, at jeg ikke fr tilbud om lengre innleggelser nr jeg trenger det i framtiden.

Jeg nsker aldri en lang innleggelse, men jeg vet ogs innmari godt at det innimellom er ndvendig. Jeg hadde nemlig ikke vrt i live om jeg ikke hadde ftt tid p meg under tidligere innleggelser. Det er jeg hundre prosent sikker p, og forhpentligvis skjnner teamet mitt det ogs.

Nr det er sagt s hper jeg det blir lenge til neste gang jeg m tilbake til avdelingen. Ikke fordi jeg ikke har trygge og gode folk rundt meg her, men fordi det er hjemme jeg nsker vre, men da er forutsetningen at jeg klarer fungere noenlunde ihvertfall.

Over til noe annet, n skal vi snart hente Fighter🎉 Det blir enten kjre p fredag eller lrdag for s hente henne og kjre hjemover dagen etterp. Vi har ikke helt bestemt hvilken dag det blir enda, men n skjer det snart❤ Jeg gleder meg veldig til f ett nytt gull, men jeg er ogs innmari spent. Jeg m bare prve ikke sammenligne Fighter med Zaphira, det er jo to forskjellige skapninger og selv om Fighter sikkert ikke har de samme egenskapene til Hjertet mitt s har hun nok andre gode ting tilfye hverdagen min med. N er jeg jo vant med verdens roligste katt, og s m jeg plutselig forholde meg til en spinnvill kattunge s det blir en overgang. Jeg husker bare hvor sliten jeg ble nr Zaphi var liten, alle sprellene hun gjorde, hehe. Den gang var jeg riktignok ikke vant med dyr i det hele tatt og styrte og stresset nok liiiitt mer enn ndvendig s det blir nok lettere denne gangen.

Haha, jeg husker at jeg flyttet bde kattedoen og klorestativet inn p soverommet hver natt nr vi skulle sove og det er jo ikke akkurat ndvendig 😅😂

Jeg hper bare Tatou og Fighter kommer til g godt sammen, selv om ogs det blir en stor overgang, ihvertfall for Tatou.

Ha en fin dag da dere.

Klem Hp❤

Hp og Pessimistenes Dronning i en salig blanding

Jeg m (nesten) bare le litt, med en gang jeg skriver at det gr bedre bestemmer livet(sykdom?) seg for at nei, her m vi nok tulle litt og gir meg fingeren i form av drligere dager med mer uro og symptom.

Jeg hper at det gr fort over, at det bare er noe tullete som gr over.

Nr vi snakker om hp, jeg fr innimellom kommentarer p at jeg ofte setter ett lysere lys p situasjonen enn det som kanskje stemmer. Ambulantteamet leste/leser herfra og de sa at det var s fint se hpet til Hp, at det er det positive som er den rde trden.

Jeg husker ogs at Lreren min, hun som holdt meg gende p barneskolen sa at jeg ofte dro meg selv i nakken og opp, det gr fint dette.

Jeg skal rlig innrmme at jeg ikke alltid er s positiv som det kanskje virker, i virkeligheten er jeg nemlig heller Pessimistenes Dronning, men det betyr ikke at jeg lyver nr jeg skriver.

Det er bare det at jeg heller vil bidra til spre hp enn negativitet for det gjr ting bare verre.

Det er ikke alltid(sjeldent) jeg tror at det finnes hp for Hp, men jeg velger heller skrive om det som kanskje, kanskje, kanskje er langt opp og fram enn bidra til gjre verden mrkere i form av hplshet.

Noe som E R veldig positivt er at jeg har snakket/sendt melding til de som har Fighter enn s lenge og p neste sndag er vi hjemme begge to. Jeg og Mamma kjrer til Bergen p lrdag og henter Fighter p sndag for s kjre hjem igjen med nygullet. Grunnen til at vi deler det opp er at det er nesten tte timer hver vei😅😳 og jeg m ha litt energi igjen nr jeg skal vise Fighter sitt nye hjem.

Jeg husker hvor sliten jeg ble da Zaphi var kattunge, og jeg har glemt halvparten av alle sprellene hun fikk for seg s jeg er litt spent p hvordan det blir ha en kattunge i hus igjen nr jeg har vrt vant til verdens roligste og snilleste katt s lenge.

Det at vi skal kjre i helga betyr at jeg drar hjem noen dager fr den opprinnelige planen, men forhpentligvis gr det greit. Det har uansett vrt godt med en liten pause.

N er det tid for kaffekopp nummer to, s vi snakkes snart❤

Klem Hp

Jeg mtte jo forresten klippe av meg alt hret for noen r siden og n nr det har vokst ut har det blitt krllete? Like What? 😅 Jsja, jeg klager ikke, det er bare gy at det sakte, men sikkert blir lengre og lengre igjen.

Ting er i endring

Jeg skjnner ikke hva som har skjedd, men noe i meg har snudd. Kanskje mtte Monsteret ut, skrevne ord leses, jeg vet ikke. Men det jeg vet er at plutselig har anfallene blitt borte, det samme med bildene som kom i tide og utide.

Jeg har sovet alle nettene siden jeg kom hit, og selv om jeg ikke skjnner en dritt er det veldig, veldig deilig endelig slippe marerittmaratonet som har forfulgt meg i en evighet n.

Det eneste som ikke er p plass enda er energien, fortsatt blir jeg veldig sliten av ingenting, men forhpentligvis kommer det seg ogs.

Kanskje er det tanken p at jeg snart fr hente Fighter som motiverer meg, kanskje er det at jeg endelig slapper av.

I gr var jeg og Stttekontakt i Molde p en liten shoppingrunde og det var veldig kjekt selv om jeg sovnet rett etter jeg kom tilbake og sov i over to timer etterp😅

Jeg har ftt en penbaring den siste uka etter at jeg tilfeldigvis har kommet over to intervjuer om ptsd, uten ha skt eller noe. Det er en grunn til at jeg blir sliten, det er sykdommen som gjr at ryggen og nakken verker. Det er vanlig med utmattelse, det er vanlig med vondt i kroppen. Jeg har i grunn bare gjettet meg til at det er kroppens mte protestere med vondtheter nr jeg er sliten, og n har jeg ftt en bekreftelse p at det virkelig er sant. Jeg skjnner plutselig mye mer etter ha lest noen ord av de som strever med det samme.

Jeg tror jeg skal sprre etter litt mer informasjon av teamet mitt, det tror jeg at jeg trenger. Det kan godt vre at de har forklart litt tidligere, men s var det denne husken da, som gjr at alt forsvinner.

N er det tid for litt kaffe igjen, jeg ville bare dele litt positivitet med dere fr jeg starter dagen.

Ha en fin dag

Klem Hp❤

Despite it all❤

I dag ble jeg minnet p ett sprsml jeg hadde spurt Behandler om i forrige uke. Hvordan hres lyder ut for dere?

Forskjellen fra vanlige folk til meg er ganske stor. Jeg reagerer p enhver lyd, ukjent som kjent. Jeg skvetter av den minste, lille ting, ting dere friske ikke legger merke til en gang. Br bevegelser, en hy lyd, eller lav for den saks skyld gjr at jeg kan skvette spass at jeg hopper i stolen jeg sitter i. Jeg og kroppen min er nemlig i beredskap 24/7, noe som tar veldig mye krefter, krefter jeg ikke alltid har.

Lydnivet rundt meg, til tross for at det er jevnt oppleves veldig forskjellig, alt ettersom hvilken form jeg er i. Noen ganger skjrer lyden av tv-en i rene mine, andre ganger fles det s lavt at jeg ikke klarer hre hva de sier p skjermen.

Det er litt fascinerende i grunn, for Behandler sa at jeg reagerer p lyder som hun ikke registrerer en gang. Jeg er veldig var p det meste, ulikt friske mennesker som tler mye mer.

Akkurat n er bde hodet mitt og kroppen helt utslitt, noe som gjr utslag med fysisk smerte i kroppen, selv om den egentlig ikke har noen grunn til verke snn. Jeg leste en leserartikkel skrevet av noen som har omtrent samme problemstilling som meg og det som gikk igjen er hvor sliten man blir av ptsd, alt krever ekstra energi og noen ganger har man nok med puste. Noen ganger klarer jeg ikke det en gang, og trenger hjelp av personalet rundt meg til gjre pustevelser sammen med meg for minne meg p hvordan frisk pust er.

Jeg holder pusten nr det gjr for vondt inni meg, slik som Selma i julekalenderen, i hp om at det skal bli litt lettere, selv om jeg vet at effekten er motsatt.

Skal jeg fortelle dere noe tragikomisk? Jeg begynte p dette innlegget fr i dag, og n nr jeg skulle skrive det ferdig hadde jeg allerede glemt det jeg og Behandler snakket om. Det er det som er s positivt med bloggen, jeg har en plass jeg kan skrive ned ting og ord som har blitt sagt, og bli pminnet om innholdet av dagene mine nr jeg har glemt det. Jeg husker veldig lite, hukommelsen min er en jvlig drlig vits som ikke er et fnugg morsom. Jeg glemmer alt fra ting jeg har gjort, ting jeg skal gjre og samtaler som har vrt. Det er slitsomt hele tiden glemme, og det er vondt at store deler av livet mitt forsvinner i intet, spesielt de gode tingene, det jeg har lyst til huske.

Det m vre minst like slitsomt for de rundt meg som hele tiden m minne meg p ting, men det gr p ett vis. Lister og notater er tingen😅

Jeg er kommet i trygge omgivelser, personal fra Huset mitt kjrte meg til avdelingen etter frokost i morges, og selv om det er vanskelig omstille seg snn med en gang kjenner jeg at det skal bli godt med ett lite opphold her. Jeg trenger nok en dag eller to til for bli helt komfortabel, men det kommer seg nok.

Jeg var s heldig at Strikkeguru var p jobb i kveld, det var godt se henne igjen selv om jeg ikke har vrt helt i form. Haha, hun kom inn p rommet mitt isted og lurte p hvor alle tingene mine var. Jeg pleier nemlig ha med meg ett helt flyttelass, og pynte rommet for gjre det litt koselig og tryggere. Hvor er lyslenkene og bildene og duken din? I og med det bare er snakk om ett lite opphold droppet jeg ta med s mye, selv om jeg kjenner p at det kanskje hadde gjort det litt lettere.

Jeg tar natta n, jeg er helt utslitt etter en lang dag og hper p en litt bedre dag i morgen. Vi snakkes snart.

Klem Hp

Jeg hper p det beste.

Noe av det mest frustrerende med situasjonen og formen min n er at jeg er helt utmattet og har veldig lite energi og ork til gjre ting.

Kroppen har sagt stopp og det er absolutt ikke noe kjekt.

Jeg skjnner egentlig ikke hvorfor, hva som er grunnen, men frustrerende er det absolutt.

Bare det stelle seg er utfordrende, selv om jeg gjennomfrer det p et vis.

Jeg har egentlig endel ting som m gjres, jeg vet bare ikke hvordan jeg skal klare det.

I dag m jeg f vasket, selv med hjelp av personalet har jeg ikke klart det p ett par uker og det er ingen drmmesituasjon.

I tillegg til botreningen som m gjennomfres i dag, kommer Ambulantteamet p besk. Det skal bli litt godt, og i morgen blir det ny samtale med behandler og kontakten min i Ambulantteamet ogs.

N er det under en uke til innleggelsen, og jeg kjenner at det er bra. Jeg hper bare jeg klarer finne tilbake litt energi p avdelingen snn at jeg er fit for fight og klar til hente Fighter andre uka i november.

Ellers gr det mye i Strikketerapi, det er det eneste jeg mestrer for tiden.

Jeg er lei av at ting aldri gr som planlagt, og jeg blir trist av tenke p at jeg sjeldent kan planlegge noe fram i tid. Forbanna sykdom som delegger i tide og utide. Halloweenmneden som jeg har gledet meg lenge til ble jo amputert.

Ingenting ble som jeg hpte p dessverre...

Jeg hper bde dagen min og din blir bra, jeg skal ihvertfall prve Lage En God Dag, s hper jeg du gjr det samme.

Klem Hp

#psykiskhelse #mentalhelse #helse #sykdom #utmattelse #strikketerapi #dyreglede #halloween #terapi #ptsd #dissosiasjon #hp

Blir plan B like god?

Etter litt (mye) om og men, si hei til Fighter😍❤

Nr plan A ikke blir noe av s hper jeg plan B blir minst like bra. Jeg fallt snn for ynene hennes, og forhpentligvis blir vi en god match og Tatou godkjenner nykommeren.

Greia er at hun allerede er tolv uker, alts leveringsklar og jeg har en planlagt innleggelse, men eieren gikk med p ha henne i noen uker ekstra. S en av de nrmeste dagene rundt 6.november nr jeg blir utskrevet blir det roadtrip p meg og Mamma for hun befinner seg da alts i Bergen, haha.

Jeg hentet Zaphira ogs p vei til Bergen, og med henne var bilturen null problem s forhpentligvis gr det greit nr vi skal hente Fighter ogs.

Grunnen til navnet? Jo, det er at dyr er en grunn for meg kjempe videre, ikke gi opp.

Nr det kommer til savnet av Zaphi er det fortsatt ganske flt. Jeg savner henne snn, det gjr vondt langt bak i hjertegropa. Jeg drmmer om at det skal ringe p dra og noen kommer med henne, men jeg vet at det forblir med drmmen. Det gjr bare s forbanna vondt!

Hjertet mitt❤❤❤

I gr var jeg helt ferdig klokka halv sju, s jeg tok likesgodt natta. Jeg skulle bare opp p do, jeg satt jo i Fellesstua, men vipps s befant jeg meg under dyna. Jeg fikk medisinene mine tidligere og sovnet etter ha sett litt p Modern Family.

Naturlig nok vknet jeg tiiidelig i dag, s jeg har prvd kose meg med kaffi selv om nattens mareritt fortsatt henger med.

Jeg har mer kaffi p kanna, s det blir vel straks mer oppi koppen min ogs.

Jeg har litt forskjellig ordne i Fargekaoset, men energien er ikke tilstede. Jeg skal nok f ordnet det p ett vis, det tar bare litt lengre tid. Jeg m for eksempel sortere og skrive skikkelig opp julegavene og bursdagsgavene jeg har liggende. Jeg er faktisk nesten ferdig, noe som er skikkelig kjipt, s kjenner jeg meg selv rett blir det nok litt flere.

Julegavestrikkingen er i god rute, og i tillegg til garn til andre, kjpte jeg garn til en genser til meg selv ogs i gr. Jeg strikker sjeldent til meg selv, s det skal bli litt kjekt. S n er det bare vente til pakken dukker opp p postkontoret s jeg kan begynne p resten av prosjektene.

Jeg blir fulgt tett opp av teamet mitt n og har to avtaler/samtaler p kalenderen i neste uke. Jeg hper innleggelsen gjr godt, selv om jeg er veldig spent siden det er snakk om s f dager. Jeg har jo heldigvis Fighter drmme om mens det blir fjorten tffe dager frst.

Jeg er (snart) i kampmodus.

Lag en fin dag

Klem Hp

Ingenting gr som planlagt

Det er mye jeg kan si om de siste dagene, men jeg oppsummerer det med f ord, jeg er hjemme og blir fulgt tett opp av bde Huset mitt og teamet rundt.

Jeg har ftt en inndato p avdelingen, mandag 23.oktober, men her er tvisten, det er bare snakk om en fjorten dagers innleggelse. Det blir den korteste innleggelsen jeg har hatt, utenom mottakgrreierne. Jeg har alltid trengt lange innleggelser, helt fra UPAtiden, s jeg er veldig spent p hvordan dette blir, men forhpentligvis ordner det seg..

P onsdag var jeg glad, snn skikkelig glad for frste gang p evigheter. Jeg hadde nemlig funnet og reservert en nydelig sphynxjente, noe jeg har drmt om i tte r.

Men

S ble

Drmmen

Knust

Etter mye styr mtte jeg mot min vilje avlyse kjpet fordi familien min nekter passe en nakenkatt. Jeg hater det faktum at jeg er syk og ikke har noe nettverk utenom familien.

Jeg ga opp A4livet for maaange r siden, men det at sm ting for andre skal vre umulig for meg er veldig trist tenke p. Jeg er avhengig av kattepass de periodene jeg er innlagt, og siden de nekter passe en sphynx fordi de synes nakenkatter er ekle s kommer den drmmen, som s mange andre ting - aldri til g i oppfyllelse.

Jeg er veldig lei meg, n har jeg jo p en mte mistet to katter, for navnet og planen om sphynxjenta har vrt klart i mange r allerede.

Jeg trenger at noe gr min vei snart, jeg trenger det s inderlig.

Stttekontakt var her i gr formiddag og da var vi innom forskjellige dyrebutikker der jeg drmte meg bort. Jeg kjpte til og med kattemat og en sele til hente henne med.

Jeg var glad, n er jeg trist igjen.

Les mer i arkivet ۍ Juni 2018 ۍ April 2018 ۍ Mars 2018
tankekaoset - et psykt innblikk

tankekaoset - et psykt innblikk

27, lesund

Det er langt og lenge siden Mrket kom og tok meg til fange, mens andre ungdommer hadde dager fylt med glede hadde jeg en regnsky over hodet og det har preget meg mye. Jeg har vrt psykisk syk over halve livet mitt, og trodde ikke jeg kom til fylle tretten r en gang, men n er jeg her, 23 r gammel og klar for kjempe videre mot en bedre hverdag og et bedre liv. Se under "OM TANKEKAOSET" verst til venstre for lese mer om meg og min historie. Here we go.. Bloggen. Dette er min mte hjelpe meg selv p, min mte f ut litt av kaoset som herjer p innsiden og delegger mye.


Design av: Ulrikke

Follow on Bloglovin