hits
tankekaoset

Barnet og engler i sneen

Å være vanlig

Og litt uvanlig er så godt.

Le

Tulle

Tøyse

med Tantegull.

Prate med Søs, gjøre vanlige, og litt uvanlige ting.

I dag har vi akt på kjelke, lagd engler i snøen og hatt snøballkrig. Det er godt å få være Barnet i meg, få positive opplevelser, huske det gode fra jeg var liten.

Vi har også bakt aniskringler, cookies og Tantegull og jeg har hatt ett lite juleverksted.

Å bare VÆRE uten det vonde, det kan ikke beskrives med ord.

Jeg begynner å kjenne på kroppen at det har vært noen uker med full aktivitet, men jeg håper fallet ikke blir så hardt. Opp igjen, det var ikke så farlig, er det ikke det vi sier til barn?

Opp igjen, det går bra.

Ordene slukes før jeg får sagt de, knust i intet før jeg klarer å skrive de ned, og hodet skrur seg av i hytt og pine så å formidle Tankekaoset er ikke så lett, og om disse ordene gir mening vet jeg heller ikke, men forhåpentligvis kommer det seg, ordene kommer tilbake. Det må de.

Akkurat i dag nyter jeg å få være Barn med Tantegull og snakke voksent med Søs. Kontraster, kontraster.

-

Jeg er på overnatting på Bygda hos Søs og gjengen og dagen har flydd avgårde. Jeg (og de også forhåpentligvis) har hatt en fin dag. Nå er det tid for å roe ned litt før natta og i morgen er det FØRSTE DESEMBER🎉🎉

I tjuefire dager framover har jeg gleden av å våkne opp til en liten gave hver dag for i år som i fjor og året før der får jeg nemlig julekalender av Mamma og det er årets høydepunkt❤ Man blir aldri for stor for julekalender nemlig.

Jeg har jo vært i julemodus siden midten av november, men fra og med i morgen er det sosialt akseptert av folk flest også så det er stas.

Ha ei god natt så snakkes vi snart❤

Klem fra en litt smårar og uforståelig Håp

Jeg kunne vært nissens hjelper

Akkurat nå hadde jeg ikke synes det var noe rart om du kalte meg Rudolf, for i likhet med nissens reinsdyr, lyser nesa mi i mørket av rødhet. Bababam, jeg har nemlig blitt skikkelig forkjølet😳 Det er så forbanna typisk, jeg hadde gledet meg sånn til en kosehelg med Søs og Tantegull der vi skulle begynne å bake til jul. Jeg er på overnattingsbesøk i Bygda, men det har ikke blitt så mye baking som vi hadde tenkt. Heldigvis er det lenge til jul og jeg har kost meg selv om jeg nyser, hoster og er tungpustet. Det er bare så teit at det ble sånn akkurat i dag.

Når det kommer til å kjenne etter i kroppen er jeg ikke så flink. Jeg soner ting ut, kjenner ikke etter. Har jeg vondt kommer det og går, selv om det kanskje er en jevn vondthet. Jeg klarer ikke alltid kjenne hvor det gjør vondt, noe som er skikkelig pinlig både med tannlegen og legen for den saks skyld. Jeg legger heller ikke merke til ting som andre ser.

Jeg har mye å skrive om, ting jeg tenker på, men hodet mitt har vært avskrudd hver gang jeg har prøvd å få ut noe så ordene har ikke gitt mening og jeg har ikke klart å formidle det jeg ville.

Hodet mitt skrur seg ofte av, nesten som en PC-skjerm som har gått i dvale. Jeg finner ikke alltid knappen for å skru det på igjen, noen ganger hjelper ikke noe annet enn å legge seg og sove til dagen etter.

Snakker om søvn, jeg håper det hjelper med en natts søvn og at jeg føler meg i bedre fysisk form i morgen for dette er kjedelig.

Jeg tipper det ikke blir sene kvelden på meg i dag. Først blir det litt tv-titting med Søs før natta og så kjører hun og Tantegull meg hjem i morgen formiddag for da skal vi nemlig ha juleverksted på Huset mitt.

Vi hadde det forrige helg også, jeg hadde med meg en kasse med kortlagingsmaterialer og så satt vi i flere timer å lagde julekort og hørte på julemusikk i Fellesstua.

Ha en god kveld videre

Klem Håp❤

Er det for tidlig med jul?

Når pelsdotten finner ut at det er på tide å stå opp allerede klokka seks hadde jeg ikke annet valg enn å stå opp jeg også. En kaffekopp er inntatt og nå lengter jeg veldig etter en lyseblå redbull, men siden kjøleskapet mitt ikke inneholder herligheten får jeg heller vente til litt ut på dagen når det går an å ta seg en tur på butikken😅

Akkurat nå sitter jeg i ett salig kaos av pappkasser og rot over alt på gulvet - jula har nemlig inntatt Fargekaoset og siden det er mye julepynt som skal opp tar det sin tid. Til tross for at det ofte er rotete rundt meg, ihvertfall i dårlige perioder liker jeg rot veldig dårlig. En forklaring på rotet er noe Primær S sa til meg en gang, et innvendig kaos blir gjerne ett utvendig kaos også.

Jeg har vært en rotekopp siden jeg var liten, alltid "hvor er den mon tro", med alt fra skolebøker som forsvant til klesplagg som aldri var å finne.

I bedre perioder er det ikke fullt så gale, og Fargekaoset pleier å være noenlunde ryddig med hjelp av personalet. Nå gleder jeg meg bare til all julepynten er kommet på plass og ting blir litt mer oversiktlig.

Snakker om jul, i dag skal vi ha ett lite julekortverksted nede i Fellesstua. Jeg er nemlig av gamlesorten som fortsatt liker å sende julekort og jeg koser meg mens jeg lager dem. Problemet i dag er at alt utstyret ligger hulter til bulter og jeg må finne fram og sortere litt før vi kan sette i gang.

Dere som har fulgt meg en stund vet at jeg eeelsker jula og sånn det ser ut nå får jeg feire hjemme hele juletiden uten å være innlagt for første gang siden 2014. Det er noe å feire det!

På tirsdag var jo Ambulantteamet på sitt faste tirsdagsbesøk og mange baller ble kastet opp i lufta. Problemet er bare at for meg føles det ut som brennende ildkuler som virker umulig å fange før de treffer bakken. Jeg prøver å ikke frike ut, høre på at de sier at jeg ikke skal bli redd og at det er langt opp og fram, men klart jeg tenker på det.

Det er mange småting i min hverdag som syk som tilsammen blir til en svær haug av problematiske utfordringer, og tanken på å rikke på noen av vanene mine er en veldig skummel tanke.

Det du bare gjør eller ikke gjør for den saks skyld tar opp mye av energien min fordi de gjøres eller ikke gjøres. Forvirrende for deg, enda mer for meg.

Hihi, Fighter springer tulling og gjør alt hun ikke skal nå, så jeg får vel avslutte. Jeg slenger med ett litt roligere bilde av Hjertet, hun kan være rolig også❤

#psykiatri #psykiskhelse #mentalhelse #helse #katt #dyr #rot #kreativitet #jul #julepynt #forhåpninger #glede

Hodet sier stopp, kroppen sier nok

Vet dere hva?

Jeg tror jeg har fått meg ett Hjerte til, og jeg er så himla takknemlig, lettet og glad for at Fighter er så god som hun er! ❤ Det er nesten som jeg skulle ønske jeg var religiøs for da kunne jeg trodd på gjenfødelse og at Zaphi var kommet hjem igjen, men dessverre er ikke religion noe for meg😳 Hun har nemlig så mye av faktene til Zaphira og da hun etter en dag la seg på puta til Zaphi over hodet mitt når vi skulle sove og strakk ut poten sin mot meg, ja da måtte jeg bite meg selv i leppa for å unngå å hulke høyt.

Jeg tror hun har utdelt tittelen "Mennesket mitt" til meg, hun er allerede hengiven og veeldig kosete, men det har hun vært siden vi hentet henne. Tenk at det allerede har gått en uke da dere.

Det er ihvertfall VELDIG fint å ha noen her i Fargekaoset igjen! Plutselig ble det tryggere igjen, og jeg slapper mer av.

Nå har det vært mye snakk om pelshjerter i det siste, men det har liksom vært det som har vært det store temaet i livet mitt akkurat nå. Dere får bare holde ut, hehe.

Jeg fikk endel spørsmål angående livet mitt som veganer en plass og jeg svarte så godt jeg kunne, jeg tenkte jeg kunne skrive litt om det her også, men nå er jeg for trøtt så det får bli senere. Er det derimot noe dere lurer på om valget mitt som veganer eller noe helt annet er det bare å legge igjen en kommentar/melding så skal jeg gledelig svare😊

Apropos trøtt, jeg skjønner ingenting for jeg er innmari Trøtt med stor T, til tross for at jeg har sovet myye det siste døgnet. Jeg var zombie fra klokka fire i går, og når klokka ble åtte klarte jeg ikke holde øynene åpne lengre så jeg tok natta. Jeg sov til jeg ble vekt klokka åtte i morges, men heller ikke det var nok. Jeg sovnet igjen halv ti og måtte vekkes to timer senere. Hadde det ikke vært for at jeg hadde botrening/vask av soverom og bad hadde jeg gladelig sovet lengre😳

Jeg håper det kommer seg litt, for dette er ikke gøy🤔

Å starte dagen slik er ikke feil da ihvertfall.

Jeg pleier som oftest å sove/hvile meg i løpet av ettermiddagen, men siden jeg sov så mye før i dag skal jeg prøve å holde ut til i kveld. Jeg trenger å hente meg inn og få en pause fra inntrykk for å unngå dissosiasjonsanfall nemlig, pluss at kroppen ofte sier stopp, nå trenger jeg å hvile litt for å klare resten av dagen. Det kan føles veldig frustrerende for de som gjør ti tusen flere ting enn meg i løpet av en dag trenger jo ikke å ligge i senga en time eller to for å hente inn igjen krefter, for tilsynelatende gjør jeg jo ingenting. Det stemmer jo ikke da, jeg vet det sånn egentlig, jeg bruker mye mer energi enn folk flest på vanlige ting, men det er frustrerende uansett..

Nå kommer det straks noen inn for det er middagstid, så vi snakkes snart.

Ha en fin fredag videre da.

Klem Håp

Er du ett A4menneske?

Akkurat nå sitter jeg og Mamma i bilen på vei for å hente Fighter. Det regner og er grått ute, og inni bilen er det Linkin Park på full guffe og ett ganske så tankefullt hode.

Dette betyr offisielt at ett nytt kapittel starter, før og etter Zaphira. Ny start med Fighter.

Straks kjører vi forbi der vi hentet Zaphi for seks år siden for å ta hjem den mest fantastiske skapningen jeg har møtt. Når stemmen til en av grunnene til at jeg har overlevd samtidig strømmer ut av bilhøyttaleren blir det litt mye.

Missforstå meg ikke, jeg gleder meg VELDIG!! til å endelig få møte Fighter, og jeg er veldig glad for å få en ny firbeint venn i livet mitt❤

Samtidig har jeg på kort tid mistet to av de viktigste kildene som ga håp til Håp, både med selvmordet til Chester i sommer og hjertet mitt som døde for litt over en måned siden.

Jeg kommer nok rimelig kjapt med ett nytt innlegg når jeg har fått hentet og møtt mitt nye gull, det er masse positivt å skrive om det, men akkurat nå jobber Tankekaoset i høygir.

For folk flest, A4mennesket med mann/kone, barn, hus, jobb og alt det andre vanlige som følger med ett vanlig liv er nok kjæledyr og musikk ett pluss på toppen av kransekaka, noe man ikke tenker s å nøye på, og jeg skjønner at det kan være vanskelig å forstå måten jeg har reagert på, men jeg har ikke noe A4liv jeg.

Katten og hunden min var(er) er bestevennene mine, Chester var en viktig støttespiller i en veldig vanskelig hverdag gjennom tretten år.

Da jeg ble akuttinnlagt den helga for litt siden fryktet de for livet mitt. I ett lite øyeblikk gjorde jeg det og. Det høres ekstremt ut, I know, men store deler av håpet var borte.

Det som har hjulpet meg er jo tanken på å få en ny skatt, og musikken lever for alltid, selv om Chester er borte.

Håpet kommer tilbake sakte, men sikkert❤

En annen ting jeg gleder meg veldig til er å få hjem Tatou også, Hjertet mitt skal jo hjem og jeg skal klare å ta vare på han, basta! ❤

Det må litt kampvilje til og heldigvis er viljen på plass igjen. Jeg er bare spent på hvordan de aksepterer hverandre, jeg håper viiirkelig ikke det blir «som hund og katt»😬😳😂

Nei, NÅ har jeg fått renset hodet litt og om bare noen timer er Fighter sammen med meg🎉❤

Klem fra Håp❤

#savn #fortid #nystart #hverdagsliv #normalt #håp #ønsker #psykiskhelse #helse #psykiatri #mentalhelse #dyr #hund #katt #musikk #inspirasjon #støttespiller

Forandring i vente❤

Da er det bestemt, jeg reiser hjem på torsdag allerede. Det var jo egentlig mandag, så ble det fredag og vipps så ble det torsdag jeg kommer hjem til Fargekaoset.

Det har litt med praktiske ting å gjøre, jeg fikk plutselig beskjed om at jeg hadde en tannlegetime på torsdag formiddag og så har Mamma bursdag den dagen også så istedenfor at det skulle bli så mye kjøring fram og tilbake ble det til at jeg blir utskrevet da.

Det er jo en førti/femti minutts biltur hver vei, og jeg kjører jo ikke bil så det ble lettest sånn.

Huset mitt kunne ikke hente meg, så istedenfor kjører Primær S meg først til tannlegen og venter der før hun kjører meg hjem. Jeg er takknemlig for at det kan gjøres sånn, jeg vet at det ikke er alle som er like heldig ❤

Jeg har tenkt ganske mye på hvorfor det snudde, hvorfor jeg klarte å hente meg inn igjen på så få dager, og det jeg har kommet fram til er at jeg fikk hjelp/en innleggelse før jeg hadde falt for langt ned.

Ønsket mitt er alltid å være hjemme, det er jo der jeg hører til, men noen ganger er det nødvendig med en innleggelse.

Jeg er veldig glad for at det hjalp med ett kort opphold denne gangen, men jeg håper ikke det blir standardprossedyren, at jeg ikke får tilbud om lengre innleggelser når jeg trenger det i framtiden.

Jeg ønsker aldri en lang innleggelse, men jeg vet også innmari godt at det innimellom er nødvendig. Jeg hadde nemlig ikke vært i live om jeg ikke hadde fått tid på meg under tidligere innleggelser. Det er jeg hundre prosent sikker på, og forhåpentligvis skjønner teamet mitt det også.

Når det er sagt så håper jeg det blir lenge til neste gang jeg må tilbake til avdelingen. Ikke fordi jeg ikke har trygge og gode folk rundt meg her, men fordi det er hjemme jeg ønsker å være, men da er forutsetningen at jeg klarer å fungere noenlunde ihvertfall.

Over til noe annet, nå skal vi snart hente Fighter🎉 Det blir enten å kjøre på fredag eller lørdag for så å hente henne og kjøre hjemover dagen etterpå. Vi har ikke helt bestemt hvilken dag det blir enda, men nå skjer det snart❤ Jeg gleder meg veldig til å få ett nytt gull, men jeg er også innmari spent. Jeg må bare prøve å ikke sammenligne Fighter med Zaphira, det er jo to forskjellige skapninger og selv om Fighter sikkert ikke har de samme egenskapene til Hjertet mitt så har hun nok andre gode ting å tilføye hverdagen min med. Nå er jeg jo vant med verdens roligste katt, og så må jeg plutselig forholde meg til en spinnvill kattunge så det blir en overgang. Jeg husker bare hvor sliten jeg ble når Zaphi var liten, alle sprellene hun gjorde, hehe. Den gang var jeg riktignok ikke vant med dyr i det hele tatt og styrte og stresset nok liiiitt mer enn nødvendig så det blir nok lettere denne gangen.

Haha, jeg husker at jeg flyttet både kattedoen og klorestativet inn på soverommet hver natt når vi skulle sove og det er jo ikke akkurat nødvendig 😅😂

Jeg håper bare Tatou og Fighter kommer til å gå godt sammen, selv om også det blir en stor overgang, ihvertfall for Tatou.

Ha en fin dag da dere.

Klem Håp❤

Håp og Pessimistenes Dronning i en salig blanding

Jeg må (nesten) bare le litt, med en gang jeg skriver at det går bedre bestemmer livet(sykdom?) seg for at nei, her må vi nok tulle litt og gir meg fingeren i form av dårligere dager med mer uro og symptom.

Jeg håper at det går fort over, at det bare er noe tullete som går over.

Når vi snakker om håp, jeg får innimellom kommentarer på at jeg ofte setter ett lysere lys på situasjonen enn det som kanskje stemmer. Ambulantteamet leste/leser herfra og de sa at det var så fint å se håpet til Håp, at det er det positive som er den røde tråden.

Jeg husker også at Læreren min, hun som holdt meg gående på barneskolen sa at jeg ofte dro meg selv i nakken og opp, det går fint dette.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke alltid er så positiv som det kanskje virker, i virkeligheten er jeg nemlig heller Pessimistenes Dronning, men det betyr ikke at jeg lyver når jeg skriver.

Det er bare det at jeg heller vil bidra til å spre håp enn negativitet for det gjør ting bare verre.

Det er ikke alltid(sjeldent) jeg tror at det finnes håp for Håp, men jeg velger heller å skrive om det som kanskje, kanskje, kanskje er langt opp og fram enn å bidra til å gjøre verden mørkere i form av håpløshet.

Noe som E R veldig positivt er at jeg har snakket/sendt melding til de som har Fighter enn så lenge og på neste søndag er vi hjemme begge to. Jeg og Mamma kjører til Bergen på lørdag og henter Fighter på søndag for så å kjøre hjem igjen med nygullet. Grunnen til at vi deler det opp er at det er nesten åtte timer hver vei😅😳 og jeg må ha litt energi igjen når jeg skal vise Fighter sitt nye hjem.

Jeg husker hvor sliten jeg ble da Zaphi var kattunge, og jeg har glemt halvparten av alle sprellene hun fikk for seg så jeg er litt spent på hvordan det blir å ha en kattunge i hus igjen når jeg har vært vant til verdens roligste og snilleste katt så lenge.

Det at vi skal kjøre i helga betyr at jeg drar hjem noen dager før den opprinnelige planen, men forhåpentligvis går det greit. Det har uansett vært godt med en liten pause.

Nå er det tid for kaffekopp nummer to, så vi snakkes snart❤

Klem Håp

Jeg måtte jo forresten klippe av meg alt håret for noen år siden og nå når det har vokst ut har det blitt krøllete? Like What? 😅 Jsja, jeg klager ikke, det er bare gøy at det sakte, men sikkert blir lengre og lengre igjen.

Ting er i endring

Jeg skjønner ikke hva som har skjedd, men noe i meg har snudd. Kanskje måtte Monsteret ut, skrevne ord leses, jeg vet ikke. Men det jeg vet er at plutselig har anfallene blitt borte, det samme med bildene som kom i tide og utide.

Jeg har sovet alle nettene siden jeg kom hit, og selv om jeg ikke skjønner en dritt er det veldig, veldig deilig å endelig slippe marerittmaratonet som har forfulgt meg i en evighet nå.

Det eneste som ikke er på plass enda er energien, fortsatt blir jeg veldig sliten av ingenting, men forhåpentligvis kommer det seg også.

Kanskje er det tanken på at jeg snart får hente Fighter som motiverer meg, kanskje er det at jeg endelig slapper av.

I går var jeg og Støttekontakt i Molde på en liten shoppingrunde og det var veldig kjekt selv om jeg sovnet rett etter jeg kom tilbake og sov i over to timer etterpå😅

Jeg har fått en åpenbaring den siste uka etter at jeg tilfeldigvis har kommet over to intervjuer om ptsd, uten å ha søkt eller noe. Det er en grunn til at jeg blir sliten, det er sykdommen som gjør at ryggen og nakken verker. Det er vanlig med utmattelse, det er vanlig med vondt i kroppen. Jeg har i grunn bare gjettet meg til at det er kroppens måte å protestere med vondtheter når jeg er sliten, og nå har jeg fått en bekreftelse på at det virkelig er sant. Jeg skjønner plutselig mye mer etter å ha lest noen ord av de som strever med det samme.

Jeg tror jeg skal spørre etter litt mer informasjon av teamet mitt, det tror jeg at jeg trenger. Det kan godt være at de har forklart litt tidligere, men så var det denne husken da, som gjør at alt forsvinner.

Nå er det tid for litt kaffe igjen, jeg ville bare dele litt positivitet med dere før jeg starter dagen.

Ha en fin dag

Klem Håp❤

Despite it all❤

I dag ble jeg minnet på ett spørsmål jeg hadde spurt Behandler om i forrige uke. Hvordan høres lyder ut for dere?

Forskjellen fra vanlige folk til meg er ganske stor. Jeg reagerer på enhver lyd, ukjent som kjent. Jeg skvetter av den minste, lille ting, ting dere friske ikke legger merke til en gang. Brå bevegelser, en høy lyd, eller lav for den saks skyld gjør at jeg kan skvette såpass at jeg hopper i stolen jeg sitter i. Jeg og kroppen min er nemlig i beredskap 24/7, noe som tar veldig mye krefter, krefter jeg ikke alltid har.

Lydnivået rundt meg, til tross for at det er jevnt oppleves veldig forskjellig, alt ettersom hvilken form jeg er i. Noen ganger skjærer lyden av tv-en i ørene mine, andre ganger føles det så lavt at jeg ikke klarer å høre hva de sier på skjermen.

Det er litt fascinerende i grunn, for Behandler sa at jeg reagerer på lyder som hun ikke registrerer en gang. Jeg er veldig var på det meste, ulikt friske mennesker som tåler mye mer.

Akkurat nå er både hodet mitt og kroppen helt utslitt, noe som gjør utslag med fysisk smerte i kroppen, selv om den egentlig ikke har noen grunn til å verke sånn. Jeg leste en leserartikkel skrevet av noen som har omtrent samme problemstilling som meg og det som gikk igjen er hvor sliten man blir av ptsd, alt krever ekstra energi og noen ganger har man nok med å puste. Noen ganger klarer jeg ikke det en gang, og trenger hjelp av personalet rundt meg til å gjøre pusteøvelser sammen med meg for å minne meg på hvordan frisk pust er.

Jeg holder pusten når det gjør for vondt inni meg, slik som Selma i julekalenderen, i håp om at det skal bli litt lettere, selv om jeg vet at effekten er motsatt.

Skal jeg fortelle dere noe tragikomisk? Jeg begynte på dette innlegget før i dag, og nå når jeg skulle skrive det ferdig hadde jeg allerede glemt det jeg og Behandler snakket om. Det er det som er så positivt med bloggen, jeg har en plass jeg kan skrive ned ting og ord som har blitt sagt, og bli påminnet om innholdet av dagene mine når jeg har glemt det. Jeg husker veldig lite, hukommelsen min er en jævlig dårlig vits som ikke er et fnugg morsom. Jeg glemmer alt fra ting jeg har gjort, ting jeg skal gjøre og samtaler som har vært. Det er slitsomt å hele tiden glemme, og det er vondt at store deler av livet mitt forsvinner i intet, spesielt de gode tingene, det jeg har lyst til å huske.

Det må være minst like slitsomt for de rundt meg som hele tiden må minne meg på ting, men det går på ett vis. Lister og notater er tingen😅

Jeg er kommet i trygge omgivelser, personal fra Huset mitt kjørte meg til avdelingen etter frokost i morges, og selv om det er vanskelig å omstille seg sånn med en gang kjenner jeg at det skal bli godt med ett lite opphold her. Jeg trenger nok en dag eller to til for å bli helt komfortabel, men det kommer seg nok.

Jeg var så heldig at Strikkeguru var på jobb i kveld, det var godt å se henne igjen selv om jeg ikke har vært helt i form. Haha, hun kom inn på rommet mitt isted og lurte på hvor alle tingene mine var. Jeg pleier nemlig å ha med meg ett helt flyttelass, og pynte rommet for å gjøre det litt koselig og tryggere. Hvor er lyslenkene og bildene og duken din? I og med det bare er snakk om ett lite opphold droppet jeg å ta med så mye, selv om jeg kjenner på at det kanskje hadde gjort det litt lettere.

Jeg tar natta nå, jeg er helt utslitt etter en lang dag og håper på en litt bedre dag i morgen. Vi snakkes snart.

Klem Håp

Jeg håper på det beste.

Noe av det mest frustrerende med situasjonen og formen min nå er at jeg er helt utmattet og har veldig lite energi og ork til å gjøre ting.

Kroppen har sagt stopp og det er absolutt ikke noe kjekt.

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor, hva som er grunnen, men frustrerende er det absolutt.

Bare det å stelle seg er utfordrende, selv om jeg gjennomfører det på et vis.

Jeg har egentlig endel ting som må gjøres, jeg vet bare ikke hvordan jeg skal klare det.

I dag jeg få vasket, selv med hjelp av personalet har jeg ikke klart det på ett par uker og det er ingen drømmesituasjon.

I tillegg til botreningen som må gjennomføres i dag, kommer Ambulantteamet på besøk. Det skal bli litt godt, og i morgen blir det ny samtale med behandler og kontakten min i Ambulantteamet også.

Nå er det under en uke til innleggelsen, og jeg kjenner at det er bra. Jeg håper bare jeg klarer å finne tilbake litt energi på avdelingen sånn at jeg er fit for fight og klar til å hente Fighter andre uka i november.

Ellers går det mye i Strikketerapi, det er det eneste jeg mestrer for tiden.

Jeg er lei av at ting aldri går som planlagt, og jeg blir trist av å tenke på at jeg sjeldent kan planlegge noe fram i tid. Forbanna sykdom som ødelegger i tide og utide. Halloweenmåneden som jeg har gledet meg lenge til ble jo amputert.

Ingenting ble som jeg håpte på dessverre...

Jeg håper både dagen min og din blir bra, jeg skal ihvertfall prøve å Lage En God Dag, så håper jeg du gjør det samme.

Klem Håp

#psykiskhelse #mentalhelse #helse #sykdom #utmattelse #strikketerapi #dyreglede #halloween #terapi #ptsd #dissosiasjon #håp

Blir plan B like god?

Etter litt (mye) om og men, si hei til Fighter😍❤

Når plan A ikke blir noe av så håper jeg plan B blir minst like bra. Jeg fallt sånn for øynene hennes, og forhåpentligvis blir vi en god match og Tatou godkjenner nykommeren.

Greia er at hun allerede er tolv uker, altså leveringsklar og jeg har en planlagt innleggelse, men eieren gikk med på å ha henne i noen uker ekstra. Så en av de nærmeste dagene rundt 6.november når jeg blir utskrevet blir det roadtrip på meg og Mamma for hun befinner seg da altså i Bergen, haha.

Jeg hentet Zaphira også på vei til Bergen, og med henne var bilturen null problem så forhåpentligvis går det greit når vi skal hente Fighter også.

Grunnen til navnet? Jo, det er at dyr er en grunn for meg å kjempe videre, ikke gi opp.

Når det kommer til savnet av Zaphi er det fortsatt ganske fælt. Jeg savner henne sånn, det gjør vondt langt bak i hjertegropa. Jeg drømmer om at det skal ringe på døra og noen kommer med henne, men jeg vet at det forblir med drømmen. Det gjør bare så forbanna vondt!

Hjertet mitt❤❤❤

I går var jeg helt ferdig klokka halv sju, så jeg tok likesågodt natta. Jeg skulle bare opp på do, jeg satt jo i Fellesstua, men vipps så befant jeg meg under dyna. Jeg fikk medisinene mine tidligere og sovnet etter å ha sett litt på Modern Family.

Naturlig nok våknet jeg tiiidelig i dag, så jeg har prøvd å kose meg med kaffi selv om nattens mareritt fortsatt henger med.

Jeg har mer kaffi på kanna, så det blir vel straks mer oppi koppen min også.

Jeg har litt forskjellig å ordne i Fargekaoset, men energien er ikke tilstede. Jeg skal nok få ordnet det på ett vis, det tar bare litt lengre tid. Jeg må for eksempel sortere og skrive skikkelig opp julegavene og bursdagsgavene jeg har liggende. Jeg er faktisk nesten ferdig, noe som er skikkelig kjipt, så kjenner jeg meg selv rett blir det nok litt flere.

Julegavestrikkingen er i god rute, og i tillegg til garn til andre, kjøpte jeg garn til en genser til meg selv også i går. Jeg strikker sjeldent til meg selv, så det skal bli litt kjekt. Så nå er det bare å vente til pakken dukker opp på postkontoret så jeg kan begynne på resten av prosjektene.

Jeg blir fulgt tett opp av teamet mitt nå og har to avtaler/samtaler på kalenderen i neste uke. Jeg håper innleggelsen gjør godt, selv om jeg er veldig spent siden det er snakk om så få dager. Jeg har jo heldigvis Fighter å drømme om mens det blir fjorten tøffe dager først.

Jeg er (snart) i kampmodus.

Lag en fin dag

Klem Håp

Ingenting går som planlagt

Det er mye jeg kan si om de siste dagene, men jeg oppsummerer det med få ord, jeg er hjemme og blir fulgt tett opp av både Huset mitt og teamet rundt.

Jeg har fått en inndato på avdelingen, mandag 23.oktober, men her er tvisten, det er bare snakk om en fjorten dagers innleggelse. Det blir den korteste innleggelsen jeg har hatt, utenom mottakgrreierne. Jeg har alltid trengt lange innleggelser, helt fra UPAtiden, så jeg er veldig spent på hvordan dette blir, men forhåpentligvis ordner det seg..

På onsdag var jeg glad, sånn skikkelig glad for første gang på evigheter. Jeg hadde nemlig funnet og reservert en nydelig sphynxjente, noe jeg har drømt om i åtte år.

Men

Så ble

Drømmen

Knust

Etter mye styr måtte jeg mot min vilje avlyse kjøpet fordi familien min nekter å passe en nakenkatt. Jeg hater det faktum at jeg er syk og ikke har noe nettverk utenom familien.

Jeg ga opp A4livet for maaange år siden, men det at små ting for andre skal være umulig for meg er veldig trist å tenke på. Jeg er avhengig av kattepass de periodene jeg er innlagt, og siden de nekter å passe en sphynx fordi de synes nakenkatter er ekle så kommer den drømmen, som så mange andre ting - aldri til å gå i oppfyllelse.

Jeg er veldig lei meg, nå har jeg jo på en måte mistet to katter, for navnet og planen om sphynxjenta har vært klart i mange år allerede.

Jeg trenger at noe går min vei snart, jeg trenger det så inderlig.

Støttekontakt var her i går formiddag og da var vi innom forskjellige dyrebutikker der jeg drømte meg bort. Jeg kjøpte til og med kattemat og en sele til å hente henne med.

Jeg var glad, nå er jeg trist igjen.

Tilbake til start

Og plutselig befant jeg meg igjen blant gulhvite vegger, vegger med hull og oppskrapede lister.

Mottak.

Livet spiller ikke på lag med meg for tiden, og jeg er litt rådvill på hva som må gjøres og hvordan jeg skal komme meg opp igjen for nok en gang har Mørket klart å smyge seg inn i ethvert fiber som utgjør Nadine-Zaphira. Det har seg sånn at det er nok en depresjonsrunde som står for tur, og Huset mitt var bekymret allerede før det verste som kunne skje, skjedde.

På tirsdag mistet jeg Hjertet mitt, lyset mitt, håpet mitt. Jeg vet ikke om dere har forstått det, men jeg har ikke mange venner på to bein, istedenfor hadde jeg verdens beste skapning på fire og det gjør like vondt for meg å miste Zaphira som om du skulle mistet din tobeinte bestevenn. Hun var den som forandret livet mitt på så mange måter, og hun (og Tatou❤) er grunnen til at jeg sluttet å spise dyr/kjøtt for fem år siden. Du skjønner kanskje ikke greia med å falle sammen over en katt, men hun var virkelig det beste og tryggeste jeg noen gang har hatt. Tanken på at hun aldri mer kommer til å hoppe opp i fanget mitt under ett anfall for å roe meg eller vekke meg om natta under de verste marerittene er så vond at jeg ikke klarer å forholde meg til det.

Dette var liksom toppen av isberget, det har vært så mye i det siste, og med dette tømte ballongen med håp seg tom.

Jeg har hatt daglige, store anfall over en lengre periode nå, i tillegg til å være helt tappet for krefter og ork. Vi holder jo på med diagnosegreierne og det vil si at nye ting kommer opp som vi skal jobbe med. Traumebehandling er tøft, knalltøft faktisk.

Som dere kanskje skjønte fra de øverste setningene - jeg er innlagt igjen, denne gangen akutt på sykehuset der jeg liker meg minst. Heldigvis har jeg en bedre opplevelse denne gangen enn tidligere, mest på grunn av at det har vært ok folk på jobb i helga. Jeg kom inn på frivillig tvang på fredag, noe som vil si at hadde jeg nektet så hadde det blitt en tvangsinnleggelse og det hadde blitt mer styr enn jeg klarer så jeg ble motvillig med i bilen til Huset mitt.

Huset mitt og avdelingen/Ambulantteamet har snakket i kullissene om en innleggelse, men avdelingen var helt full. Planen var egentlig å vente til de fikk en ledig plass, men hey, her er jeg da. Forhåpentligvis ordner det seg med en plass ganske snart, men hva som skjer i mellomtiden vet jeg ikke. Jeg hadde opprinnelig en time med Behandler på avdelingen "min" i morgen, men om den blir noe av eller ikke vet jeg ikke. Jeg har egentlig sagt at jeg ikke orker å være her lengre enn til mandag, for selv om dette visstnok er det tryggeste stedet, er det veldig utrygt for meg med all ukjentheten og nye folk og rutiner å forholde seg til.

Jeg beklager at det tok så lang tid før dere fikk noen ord fra meg, men jeg skal prøve å skrive mer etterhvert. Jeg lover ingenting, men jeg håper, også for min egen del at jeg klarer å sette ord på det som foregår på innsiden. Det har hjulpet mye før, jeg må bare finne tilbake til skrivegleden.

Klem fra en litt håpløs Håp❤

Tante er bare tante enn så lenge

Plutselig var dagen for hjemreise her og jeg innser at jeg ikke har skrevet noe om turen😅

Jeg har hatt det veldig fint, og jeg tror resten av gjengen har kost seg også. Vi har badet masse, solt oss litt (jeg ihvertfall, de andre mye), og shoppet og opplevd mye.

Jeg fikk i oppgave av min eldste storesøster å kjøpe julekalendergaver til Tantegullene på Jørpeland og jeg er veldig fornøyd med innkjøpene. Jeg fikk utrolig mye for de 1500 kronene hun hadde overført og jeg håper guttaboys blir like fornøyd som jeg er.

Sånn ellers har det vært veldig fint å fylle på Tantekontoen til Tantegull og det betyr så mye når jeg ser hvor glad hun er i meg❤

Tante(pante) du er den beste tanten jeg vet om Det som gjør meg litt trist er at dette nok er den siste sommeren der Tante bare er tante og ikke syketante. Hun blir jo større og større og neste sommer er det ikke sikkert at hun tar forklaringen om at arrene er begynnelsen på en tatovering for god fisk lengre. De siste dagene har hun vært opptatt av bølgene mine, men jeg har klart å distrahere henne så langt.

Jeg gruer meg veldig til den dagen hun skjønner at Tante er syk. Vi snakket om det under sist innleggelse og da ble jeg betrygget med at de skulle hjelpe meg med å forklare når den tid kommer. Jeg håper bare det er en stund til enda.

Vi blir hentet av bussen til flyplassen halv sju i kveld, så vi har jo heldigvis dagen i dag til å nytes før høstmørket inntar oss.

I dag skal det bades. Jeg har lovt Tantegull å ta sklia med bassenget i dag, jeg har utsatt det for jeg liker ikke å ha hodet under vann, men i dag skal jeg altså. Så blir det nok noen runder med minigolf også innimellom solingen.

Det blir rart å komme hjem, det er sikkert, men forhåpentligvis blir den gode følelsen med hjem i kofferten❤

Jeg skal oppdatere oftere, lover❤

Ha en fin dag da dere

Klem Håp

Drager, enhjørninger og hodeskaller.

God morgen, eller god formiddag, alt ettersom.

Vi ligger jo en time foran Norge, så her er klokka nettopp passert elleve.

Jeg sov faktisk til klokka ni i dag, vel og merke med noen oppvåkninger i natt, men sånn er det dessverre bare. Hæsjtagg mareritt 😓

Nå sitter jeg med dagens andre lyseblå redbull og nyter litt stilletid før jeg skal få strikkepinnene til å danse litt. De andre har gått ned til bassenget, men jeg tror jeg drøyer det en stund til, jeg har ikke helt roen til å ligge på en solseng helt enda så jeg venter litt med å joine dem.

I går kveld passet Mamma/Bestemor Tantegull mens jeg og Søs var en tur på shopping. Det var kos å bare være oss to litt, og vi gjorde mange fine funn. Jeg kjøpte mest julegaver da, men det ble litt til meg selv også. Jeg fant masse enhjørningsting og ble overlykkelig over det, og jepp, det var til det storelillebarnet Håp selv. Jeg kjøpte meg ett nett, og en veske som jeg skal bruke som strikkenett, så får hodeskalleposen jeg har brukt til nå få seg en pause.

Stikkord som beskriver Nadine-Zaphira? Drager, enhjørninger og hodeskaller😎

Jeg var så heldig å få en dragebamse av Søs og Tantegull som de fant på flyplassen, og jeg ble kjeempeglad😄 Tantegull fikk seg likedan, så nå er vi dragebuddies.

Jeg må innrømme at jeg gleder meg mest til utflukt i ettermiddag, enn å bade. Sånn er det noen ganger, og det må være lov. Heldigvis har de forståelse for det, så vi gjør en god blanding av begge deler.

Ambulantteamet har kommet opp med en ide for å holde meg her og nå, når jeg holder på å falle vekk, problemet er bare det at ingen av oss vet hvor vi skal finne det hen. De hadde nemlig hørt fra en annen pasient at h*n hadde en luktekrukke med en sterk lukt som man skal lukte på for å holde seg tilstede, men å finne det? Lettere sagt enn gjort. Jeg har kjøpt en sånn lepsylkrukke på bodyshop, men det funker bare sånn halvveis, og i går fant jeg noe som jeg trodde var sitronolje på en liten flaske, men den var det for svak lukt på, så jakten fortsetter. Om noen har noen tips til hvor/hva jeg kan bruke/kjøpe rop ut værsåsnill. Eneste kriteriet er at det må være lite, siden det skal i jakkelomma mi og strikkenettet, og på nattbordet.

Nå ringte Søs akkurat fra bassengkanten og sa at hun hadde booket manikyr og pedikyr for oss i ettermiddag, det skal bli deilig. I neste uke skal jeg flette håret mitt igjen, og planen er å finne noen som kan gjøre det hjemme i Ålesund også det neste året. Jeg holder jo på å spare til langt hår, men nå er det en rar lengde på det, så å ha det i småfletter mens det vokser er helt genialt.

Sånn så det ut tidligere i sommer en dag Støttekontakt og jeg var en liten tur på stranda i Ålesund på en av de veeldig få fineværsdagene sommeren hadde å by på.

Det skal forresten bli rart å komme hjem og høsten har begynt å marsjere fram. Har jeg sagt at jeg er mørkeredd? Joda, det er ikke bare barn som er i besittelse av en sånn redsel nemlig. Det positive med at det blir mørkt ute er jo at det er tid for å tenne masse lys inne, det synes jeg er kjempekoselig.

Apropos lystenning, på lørdag skal det være en minnestund for Chester i LA for fansen, og da har jeg tenkt å tenne ett lys for han jeg også. Så i løpet av de neste dagene må jeg på lysjakt. Det er fortsatt sårt, og det gjør vondt, så det skal bli fint å tenne ett lys sammen med resten av de han berørte med musikken og håpet han utstrålte.

Nå skal jeg tenne meg en røyk, finne fram strikketøyet og starte dagen rolig.

Lag en fin dag

Klem Håp

Time flies

Uups, vi må visst spole litt fram i tid igjen.

En litt dårlig uke -> bedre dager -> flytur - Tyrkia - stranda med Søs, Tantegull og Mamma.

De fem ukene hjemme gikk kjempefort og uten at jeg helt fikk det med meg var det klart for avreise til varmen igjen. Denne gangen er ikke Pappa med, men en jentetur for store og små er ikke dumt det heller.

Sol, varme, bading, kos og shopping står for tur de neste to ukene og det skal bli herlig å lage seg nye ferieminner med Tantegull som jeg kan se tilbake på når høstmørket kommer.

Jeg skal nyte disse dagene maks og jeg vet at jeg trenger de gode øyeblikkene senere.

Ambulantteamet var på sitt faste tirsdagsbesøk i forrige uke og der tok jeg en råsjanse og utfordring delux fram i tid når de spurte meg om jeg ville være med på møtet med min gamle behandler i ungdomspsykiatrien sammen med de som har med meg å gjøre nå og jeg svarte ja. Jeg tviler på at jeg klarer å si noe selv, jeg hater store møter, men dette er ett veldig viktig ett som jeg vil få med meg selv hvor skummelt og ubehagelig det kan være der og da. Det er jo denne utredningen som står i fokus, om jeg har blitt feildiagnosert og hva som egentlig feiler meg. Tilbake på den tiden da jeg fikk schizofrenidiagnosen hadde de ikke like stort fokus på traumer, både med meg og generelt i ungdomspsykiatrien, det er ihvertfall det Ambulantteamet sier nå, og jeg tror på dem. Behandler på avdelinga har allerede snakket litt med gamle behandler og hun stilte seg åpen til det nye fokuset og at det kan ha blitt gjort en feil, noe som forer håpet mitt om å forstå sykdom og meg selv bedre.

Bare det ikke tar så lang tid før møtet er unnagjort, ting har en tildels til å ta evigheter nemlig, noe som ikke er så lett for utålmodige meg.

Kryss fingrene for meg da😅

Nå skal vi straks pakke sammen og bevege oss litt opp i gatene, minst en butikk skal saumfares, men jeg satser på at det er flere som vi titter innom også.

Ha en fin dag, så snakkes vi snart❤

Klem Håp

Håp for høsten og dagens gleder

Gjett hvem som sovnet klokka sju i går da?

Joda, det var denne skapningen det, jeg skulle bare slappe litt av etter Bakegruppa på Huset, men det ble visst natta allerede da.

Det var flaks at Tatou overnattet hos foreldrene mine i går, for jeg hadde ikke klart å gått ut med han, så sliten var jeg. Han kommer hjem nå på morgenkvisten, Pappa leverer han før han drar på jobb og bra er det. Trenger bråkmakeren min vettu😁

"Heldigvis" våknet jeg litt over tolv i natt, og satt og så litt på Modern Family for tror dere ikke brannalarmen begynte å ule i ettiden? Joda, full styrke og bråk, men heldigvis ingen brann. Brannvesenet kom, men det rare er at de ikke skjønte hvorfor alarmen ble utløst. Etter litt om og men og etter at jeg fikk roet meg så sovnet jeg igjen og våknet rundt klokka seks.

Det har vært deilig å ta en rolig morgen og nesten en liter med kaffe har forsvunnet ned i magen min. Støttekontakt kommer klokka halv elleve i dag, det skal bli kjekt å prate fjas igjen. Akkurat hva vi skal finne på er jeg ikke helt sikker på, alternativene er Kreativitet, baking eller gå en tur. Jeg får se litt hva som frister mest når dagen er litt mer i gang.

I går var Mamma her en tur og vi hadde blant annet prosjekt FlytteSkapetIGangenTilBadetSomHarLavereTak. For å si det sånn, det burde vært filmet, men så er det kanskje like greit at det ikke ble det likevel. Vi er hverken høye kjemper eller muskelbunter, kanskje heller det motsatte og klesskapet var tung og svært, men det gikk på ett vis. Ikke si at det ble skrapet opp både veggen og dørlista, hysj, det er vår hemmelighet. 😳

Vil dere høre tidenes godnyhet?

På mandag var vi med dyrlegen med Zaphira og det er heldigvis ikke kreft!! Det var en stykk overlykkelig Håp som gikk ut av dørene der etter timen. Det var riktignok kuler, men det var betente fettkuler(?) og ikke svulster, og med litt medisin skulle de forsvinne og det var ikke farlig! Vi har kontrolltime på tirsdag, men nå er jeg ikke så bekymret som jeg var.

Jeg har vært relativt sliten den siste uka, såpass at kroppen har protestert med kvalme, febersmerter og uro, men jeg har ikke vært syk. Noen ganger gir slitenhet fysiske plager, men så lenge jeg vet om det så går det greit.

Jeg har brukt Strikketerapi, Pelskos og tv-titting som medisin, og forhåpentligvis blir det bedring snart.

Jeg blir så frustrert over å bli så fort sliten, og nei, det er ikke alltid jeg er så flink til å lytte til kroppen, men jeg lærer.

Jeg ser på andre, alt de klarer og blir lei meg, sint på meg selv og oppgitt, men jeg prøver å ta til meg ordene som de sier, jeg er syk og det som for friske ikke koster noe energi, koster kjempemasse for meg.

Disse to gir ihvertfall håp til Håp❤

Om ni dager er vi på vei til varmen igjen, noe jeg gleder meg til. Jeg har mye jeg ser fram til etter vi kommer hjem også, så jeg tror og inderlig håper høsten blir fin. Målet mitt for resten av året er å holde meg langt unna sykehus og innleggelser, og forhåpentligvis går det bra.

Nå kommer snart personalet inn med morgenmedisinene mine, så jeg avslutter her sånn at jeg rekker å ta meg en røyk først😅

Ha en fin dag

Klem Håp

#psykiatri #psykiskhelse #mentalhelse #utfordringer #utmattelse #helse #dyrehjerte #pelskos #motivasjon #katt #hund #familie #tidligmorgen #brannalarm #søvn #prosjekt #glede #støttekontakt #håp

I dag smiler jeg fordi...

I dag smiler jeg fordi

- Jeg har fått hjem Tatou og fy som jeg har savnet bråkebøtta mi<3

- Jeg har klart å gi han det han trenger, og det er veldig godt å kjenne på. Turer, lek og kos, noe som gjør like godt for begge to.

- Jeg har Lillebror og Svigerinne på overnatting i Fargekaoset hele helgen, og det har gått overraskende bra. Det er kjekt å ha de her, og jeg får også tid til å slappe av siden de er ute innimellom også.

- Jeg fikk endelig en god kos fra Tantegullene mine, noe jeg har savnet. Nå gjelder det både de som er på besøk fra Jørpeland og Tantegullene som har vært på ferie i Spania. 

- Det første Tantegull gjorde etter en god og lang kos, var å gi meg ett vennskapssmykke. Dere vet sånn som vi hadde når vi var små? Ett hjerte delt i to som hører sammen og det står Best Friends om man setter de sammen. Hun hadde plukket det selv og det varmer hjertet mitt. Det henger rundt halsen nå og blir nok der en stund.

- I går kveld var Lillebror og Svigerinne på besøk hos noen venner og da var det gode folk på jobb som kom på at vi kunne spleise på å lage noe godt til kvelden, så vi spiste nachos sammen og så på film.

- Jeg har endelig fått fart på strikkepinnene og nå går det unna. Jeg fant ut at det er salg på garn på garnius.no så nå må jeg skrive ned diverse julegaver som skal strikkes og bestille garn, slik at jeg begynner på julegaveproduksjonen når vi kommer hjem fra Tyrkia.

- Det er faktisk bare to uker til vi skal dra, og på mandag skal jeg få avsløre det til Tantegull, hun vet det nemlig ikke. 

- Søs ringte på facetime i går og ville ha hjelp til å bestemme hvilken kjole hun skulle ha på seg på slektstreffet i dag. Søs<3

 ---

 

Å ta vare og sette pris på de små tingene er jeg blitt flink til etterhvert, og det er så viktig folkens! Både små og store gleder bør samles på, for som sikkert både du og jeg vet er det ikke alltid Livet spiller på lag, og kommer med den ene utfordringen etter den andre. Sånn som nå, jeg er livredd for jeg har nemlig funnet harde partier på magen til Zaphi, og i tillegg dukket det opp ett sår på øret hennes for noen dager siden. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre om hun er syk, om hun forsvinner! Jeg prøver å roe ned uroen, men det er jammen ikke lett. Heldigvis har vi bestilt time hos dyrelegen på mandag, og det må bare gå bra. 

Postive tanker, positive tanker, positive tanker...

---

 

Resten av gjengen aka familien er jo på slektstreff i dag, så nå er det fellesstua som gjelder, strikketøyet og pelskos. Aller først nå så skal jeg bestille garn, og så er vel overlappingen ferdig. Visste dere at jeg er sammen med folk store deler av dagen? Jeg har noen stunder innimellom der jeg er alene, men hovedsaklig er jeg sammen med personalet fram til nitiden, da er det snart leggetid og jeg roer ned for kvelden. Se for dere å ikke klare å være sosial samtidig som man ikke klarer å være så mye alene. Det er en svært uheldig kombinasjon, men det går på ett vis. Nå er det ikke noe problem å være sosial så lenge det enten er familie eller kjent personal, men ellers? Ukjente folk? Mye folk? Not so much. 

Sånn er det å være syk, eller sånn er det å være syk for Nadine-Zaphira aka Håp ihvertfall. 

 

Ha en fin lørdag og så håper jeg dere finner noe å smile for i dag. 

Klem Håp<3

 

 

Bøtteballetten samles i helga

Akkurat nå sitter jeg på ett svalberg og hører på at tvillinggullene koser seg i sola. Det er ikke badevær, men jeg regner med at en håndduk kommer til å trengs før vi drar uansett😂

Ambulantteamet var på besøk i dag, og det gikk lettere i dag siden det var kjentfolk og ikke vikarer, selv om mye av tiden gikk til å snakke om dyr og hvilken god effekt det har for meg.

Jeg gleder meg sånn, på fredag kommer Tatou hjem igjen etter sju, åtte uker på ferie i Sandnes med Lillebror og Samboeren.

Det er faktisk første gang jeg har vært så lenge borte fra han og savnet har vært stort. Jeg har gått mye lengre uten å ha han hjemme fordi jeg har vært innlagt (lengste perioden var på åtte, ni måneder), men foreldrene mine har alltid tatt han med seg når de kom på besøk og jeg har jo kosemost når jeg har hatt perm. Jeg vet at han har hatt det kjempebra i Sandnes, de har tatt veldig godt vare på han, men nå skal det bli godt å få han hjem igjen! ❤

Det blir liv og røre i helga for hele familien skal samles, men det går nok greit det også. Resten av gjengen skal nemlig på slektstreff for pappa sin side av familien, men det skal ikke jeg bli med på. Det hadde blitt aaltfor mye for meg, men det skal bli kos å se "min" familie igjen.

Vi snakkes snart, ha en fin dag.

Klem Håp

Sorg og gleder om hverandre💚

"Du er i sorg og det er lov. Det er helt naturlig, du må bare tillate deg å kjenne etter på det vonde"

På torsdag kom Ambulantteamet på en "akutttime" etter at Huset mitt hadde ringt behandler på avdelingen og spurt om jeg kunne få noen ordentlige sovetabletter i noen dager. Jeg har nemlig sovet utrolig dårlig siden jeg kom hjem, noe så tærer på energilageret. Det var ikke mine faste kontakter som var innom, siden de har ferie så det var litt stress, men det gikk greit nok. Primær var med så da gikk det Ok, selv om jeg fikk atten minutt med aktivitet på fitbiten min fordi jeg var så stressa😅 Jaja, det skal bli godt å snakke med de faste på onsdag når de kommer ihvertfall. Jeg fikk ikke ekstra sovetabletter fordi "det kunne ødelegge prosessen jeg er i", noe som jeg synes er synd for jeg kunne trengt å sove godt noen dager, men det går seg vel til etterhvert.

I natt har jeg faktisk sovet på hotell på Førde, jeg og Mamma satt oss nemlig i bilen i går ettermiddag for i dag kjører vi videre til Åsane i Bergen der vi skal hente tvillinggullene og kjøre hjem igjen til Ålesund. De skal være på besøk hos Bestemor og Bestefar en uke og til helga kommer hele bøtteballetten opp de også.

Det er kjekt med biltur selv om vi kommer sent hjem i kveld. Jeg får bare passe på å slappe av litt når jeg er hjemme igjen, før jeg drar på besøk til foreldrene mine jeg også.

Ellers er Halloweenmåneden i full planlegging, jeg eeelsker nemlig Halloween og her i gården er det ikke snakk om en dagsfeiring, nei, her snakker vi over en måned med spindelvev, zombier og hodeskaller. Jeg gleder meg masse til å ordne til og jeg fikk jo tak i så masse gøy pynt når vi var i USA i fjor, så det skal bli kjekt å få på plass. I tillegg kommer det nok litt nytt til også, haha😍 En uke etter vi kommer hjem fra Tyrkia igjen skal det pyntes til den store gullmedaljen, men først blir det soling og bading i varmen. Om tre uker er vi på plass i ferieparadis igjen og det gleder jeg meg også til.

Jeg har mye fint i vente framover, jeg har det og må bare prøve å fokusere på det når det stormer innvendig.

Dette blir en lang dag, men jeg tror den blir fin med mye musikk i bilen.

Ha en fin lørdag da dere, gjør det beste ut av dagen.

Klem Håp

Håp i Håpløse stunder

Til tross for vondtheten inni meg har jeg faktisk hatt en ganske bra helg. Det har mye å gjøre med at det har vært gode folk på jobb som har funnet på ting, og ikke latt meg dette inn i meg selv. Vel, det vil si, jeg har hatt ett anfall eller to, men jeg kom meg ganske raskt etterpå og det er jeg glad for. 

Jeg har vært tre turer innom Plantasjen den siste uka, og for første gang er det mange planter i Fargekaoset. Økonomisk sett burde jeg kanskje ikke ha kjøpt så mange, men jeg får heller leve billig en stund. Jeg trengte nemlig å kjenne på mestring og det er ikke sikkert at du som leser nå skjønner hva planter har med det å gjøre. Saken er den at jeg veldig lenge har ønsket meg blomster/planter, men på grunn av angst for insekt og what not har jeg ikke klart det. Nå er Fargekaoset full av kaktuser og grønne planter, og det er en god følelse. Jeg klarte det. Fobien mot insekt har hindret meg i veldig mye i årene som har gått, men nå går jeg faktisk i skog, gress, nyter naturen, og  og første gang jeg satt meg ned i grønt gress på maaange år var helt fantastisk. Det begynner å bli noen år siden nå da, jeg tror det var i 2012, men seieren er god å tenke på enda. Jeg vil i grunn si at fobien tar veldig lite plass nå i forhold til hva den har gjort tidligere, og det er rett og slett min egen og Tatou sin fortjeneste. Jeg har utfordret meg selv gang på gang, og nå merker jeg ikke stort til den, selv om jeg fortsatt ikke liker insekt, men nå nummer det meg ikke. Før klarte jeg ikke være ute om sommeren liksom, og gå turer ute var helvete på jord. Jeg er glad dette er ett tilbakelagt kapittel!

 

Ellers har vi hatt en liten hobbystund der vi lagde kort, og strikket endel. På lørdag hadde vi taco til fellesmåltid, og fy det var godt, det er lenge siden jeg har spist taco. Haha, visste dere forresten at jeg til tider har vært eeekstremt kresen og en periode var taco det eneste jeg likte? Ironisk nok var jeg og Søs i Mexico og der likte jeg ikke noe, selv om norsk meksikansk mat var det eneste jeg likte hjemme? Det er nemlig stor forskjell på ekte meksikansk mat og den fornorskede versjonen. Jeg har til og med spist taco på julaften ett år, haha. Etter jeg ble vegetarianer --> veganer har kresenheten min forsvunnet på magisk vis noe som gjør hverdagen mye lettere. Nå spiser jeg skikkelig rare ting som folk flest er skeptisk til liksom. 

I går bakte vi kanelknuter, og nam, de ble gode. Det er så deilig å ha fått tilbake inspirasjonen og gleden ved å lage mat etter nesten to år uten å kokkelere  noe særlig på grunn av innleggelser. 

 

                                          
 

Jeg må egentlig skyndte meg å avslutte om jeg skal rekke å drikke en kopp kaffe og ta meg en røyk før personalet kommer inn og vi skal vaske litt, men jeg lover at det ikke skal bli like mange dager til neste innlegg kommer. Har du forresten ett forslag til hva jeg skal skrive om, noe du lurer på eller vil vite mer om så legg gjerne igjen en kommentar, det synes jeg bare er kjekt.

 

Vi snakkes snart <3

Klem Håp<3

 

#psykiatri #psykiskhelse #psykiatribolig #godefolk #blisett #omsorg #glede #hobby #angst #fobier #redsel #mestring #tilbakelagt #planter #interiør #botrening #veganskmat #baking #håp

Jeg har mistet en venn

Jeg har i mange dager prøvd å finne fram ordene som kan forklare hvorfor det har blitt stille og hvorfor det har slått meg i bakken.

Dere har kanskje fått med dere i mediene at vokalisten i Linkin Park har dødd? Vel, jeg vil si at livredderen min har forsvunnet, han som ga meg håp,støtte,  inspirasjon, vennen som ble når alle andre ble borte. Få eller ingen kan forstå hvor mye Chester Bennington har betydd for meg, for noen av dere høres det sikkert helt tåpelig ut å dette i kjelleren fordi en "kjendis" har dødd, men han og musikken var så utrolig mye mer for meg. Jeg er knust, det føles virkelig ut som om jeg har mistet en god venn, for musikken, ordene - de har gitt meg håp i håpløse stunder. Den første Linkin Park sangen jeg hørte var Numb, helt tilbake i 2003 og for første gang hadde noen ordene på hvordan jeg hadde det inni meg, de jeg ikke hadde selv. Jeg forsto at ordene, tekstene i sanger var det viktigste for meg, blandet med en god dose melodi og hyling, gitarriff og sårbarhet. Linkin Park har vært en del av hverdagen min siden jeg var tolv, det har sjelden gått en dag uten en eller annen sang har blitt spilt. Noen dager en, andre dager sikkert hundre. Sårbarheten i tekstene, ordene som forsto meg og følelsen av å ikke være alene har vært livsviktig bokstavelig talt. Musikken har reddet meg mange, mange ganger og jeg har vært så heldig å få møte Chester to ganger og sist takket jeg han for å være i live. Han reddet meg, og jeg skulle bare så inderlig ønske at han klarte å redde seg selv også. Det viser bare at selv om man har verden i hendene sine, millioner av fans, en stor familie, rikdom og kjendisstatus er det ikke alltid nok. Man kan ha det like vondt uavhengig av livssituasjon. Chester hadde en tøff oppvekst, med misbruk både på den ene og andre måten og likevel klarte han/de å gi håp til så mange. Livet mitt blir ikke det samme herfra, en bit av meg er borte selv hvor teit det høres ut. Musikken kommer alltid til å være en del av meg, og Chester? Du var og kommer alltid til å være forbildet mitt. 

På UPA i sin tid brukte vi musikken og tekstene som en del av behandlingen min, og på hver en eneste innleggelse siden 2004 har Linkin Park vært med på lasset. Jeg har jo tre LP tatoveringer, deriblant autografen Chester skrev til meg i 2013 og så snart jeg er ferdig med tablettkuren jeg står på og healingstiden som gjør at jeg ikke kan tatovere meg akkurat nå skal jeg ha en ny en.

 

Det er ingen hemmelighet at Linkin Park har betydd masse for meg, mange har kommet bort og sagt at de tenkte på meg når de leste det, og det er jeg takknemlig for. Jeg får ta tiden til hjelp, men nå gjør det ganske vondt. 

Jeg skal komme med en positiv oppdatering på turen snart, men først måtte jeg dele det vonde. Jeg fikk nemlig vite dette noen timer før vi skulle reise fra leiligheta så man kan trygt si at det var en fæl reise hjem. Jeg hadde tross alt en veldig fin tur, og det må jeg ikke glemme på grunn av en dum slutt, men klart det, det må lov å ha det vondt en liten stund.

 



Klem Håp <3

 

#sorg #trist #tap #vennimørket #musikk #musikkterapi #forståelse #håp #trøst #forbilde #misbruk #linkinpark #selvmord #fortvilelse #livet 

Opplevelser som har holdt meg i live

Jeg har vært heldig, og det vet jeg. Takket være familien min har jeg fått opplevd verden

imellom slagene, de dype dalene.

Jeg har padlet i grotter, ziplinet gjennom jungelen i Mexico og ridd på hest ved strandkanten i samme land. Jeg har flydd i helikopter over Miami Beach, jeg har kjørt skikkelig gokart i Orlando. Jeg har hoppet i fallskjerm fra det høyeste hoppet som er mulig. Jeg har tatt berg og dalbane på toppen av en skyhøy skyskraper i Las Vegas, og jeg har hoppet ut fra ett høyt fjell med paragliding som tema i Tyrkia. Jeg har fått oppleve nyttårsaften på Time Square i New York fra femtitredje etasje. Jeg har vært så heldig å få møtt det store idolet mitt to ganger, Chester Bennington som er ene vokalisten i Linkin Park og sist gang fikk jeg en skikkelig bamseklem fra han med tårer i øynene når jeg takket han/de/musikken for å ha reddet meg gang på gang.

Jeg har vært på alligatorsightseeing i Everglades, jeg har hylt av glede på vannskuter i fullafarta.

Jeg har gått i hundrevis av butikker og halve Fargekaoset(leiligheta mi) er pyntet med ting jeg har kjøpt på reiser. Alt fra håndduker til kasseroller til gulvtepper til lamper og pynt - you name it.

Jeg har vært på mange konserter med band som betyr mye for meg, og de har funnet sted i alt i fra Las Vegas til Orlando til Frankfurt og listen er fortsatt lang.

Jeg har vært heldig, jeg vet det.

Samtidig vet jeg at om jeg blir gammel blir ikke verden en del av meg lengre for jeg har verken økonomi eller noen å reise med når foreldrene mine blir gamle og grå. Jeg gjemmer disse gode minnene langt inni hjertet for jeg vet at alle disse opplevelsene, reisene jeg har vært på har gjort at jeg har overlevd år etter år. Jeg blir sentimental når jeg tenker tilbake for det å få sjansen til å reise har betydd alt. Det betyr derimot ikke at jeg alltid har det strålende bra på tur, noen ganger klarer jeg ikke rømme fra Mørket uansett hvor langt vekk jeg reiser, men som regel har jeg hatt det bedre vekke enn hjemme. Jeg har alltid med meg utfordringer i baggasjen, sånn er det bare, men nye og gode opplevelser er veldig godt å ha når Mørket tar fullstendig over igjen.

Jeg har vært heldig.

Klem Håp

#psykiskhelse #mentalhelse #psykisksyk #reiser #reisefot #mestring #paragliding #fallskjerm #gokart #shopping #ferie #opplevelser #takknemlig #livsglede #livsviktig #musikk #konserter #håp

Siste uka i ferieparadis

Snart sprekker bobla og på fredag kveld er jeg hjemme igjen etter fem uker på ferie. Jeg både gleder meg og gruer meg til å komme hjem, jeg vet jo at det kommer til å bli litt tøft de første dagene slik som det nesten alltid blir etter jeg kommer hjem fra en lang ferie.

Jeg gleder meg veldig til å se pelshjertene mine igjen og Netflixmaraton høres heller ikke så dumt ut. I tillegg så har jeg jo savnet Tantegull og gjengen så det skal bli godt å se dem også. De reiser riktignok på ferie selv uka etterpå, men jeg får nok tid til å se dem før de drar❤

Jeg våknet først i dag, de andre har ikke stått opp enda og jeg har vært våken i en time allerede. I går derimot våknet jeg ikke før klokka ni og da hadde jeg sovet i over tolv timer, pluss at jeg sov en time til i ellevetiden. Jaja, jeg fikk hentet meg litt inn igjen ihvertfall.

Det er faktisk litt overskya i dag, men jeg håper det klarner opp for vi skal på stranden i dag. Først skal vi en liten tur i byen for vi måtte dra hjem før vi hadde tenkt på lørdag. Det har seg nemlig sånn at da var det ett år siden kuppforsøket i Tyrkia og når vi så biler med flagg som tutet og politibiler i sidegatene ble jeg redd. Vi gikk heller på en lokal restaurant i nærområde og vi har ikke ledd så mye på lenge tror jeg. Det viste seg nemlig det at ingen av servitørene snakket noe særlig engelsk og det ble det noen artige episoder av. Vi ventet tre kvarter på å få drikke, og da hadde vi spurt tre forskjellige kelnere etter to cola light og en vann. Gjett hva de kom med til slutt da? Jo, ei cola light, ei cola zero og ei vanlig cola😂 De ville vel helgardere seg, hehe. Det var nesten ett under at de forsto at jeg skulle ha vegansk mat og uten kylling, men når maten først kom - etter nesten en og en halv time var det den beste maten jeg har smakt her nede.

Når vi så skulle prøve å betale gjorde Mamma noen håndbevegelser for å vise, men det det resulterte i var at han kom og vasket bordet😂 Og nei, vi fikk ikke regningen. Etter litt om og men fikk vi betalt med en god dose latter på kjøpet.

Vi skal ihvertfall nyte de siste dagene i ferieparadis og gjøre dagene gode.

Jeg tror dette blir en fin dag jeg, og det håper jeg din sin også blir.

Klem Håp❤

Å ta opp kampen mot Angstmonsteret 🙌

Jeg sitter på en solseng med sand som gulv og sjø som utsikt og kjenner at det bobler inni meg.

Jeg er glad.

Hvorfor lurer dere kanskje på? Jo, jeg tok i ett tak og slo Angstmonsteret langt nedi støvlene nemlig. Vi er jo som sagt på stranden, og på andre siden av gata er det en gedigen klesbutikk på fire etasjer som jeg liker veldig godt. Etter at vi hadde spist lunsj så tok jeg på meg boksehanskene og spaserte bort og inn i butikken alene mens foreldrene mine fortsatt var på stranden.

Null stress joggedress tenker du sikkert nå, hva er det å glise av liksom? Let me tell you, its a pretty damn big deal for ei som knapt tørr å være alene i sin egen leilighet. Det er sikkert veldig vanskelig å forestille seg når man aldri har hatt besøk av Angstmonsteret, men angst kan ta over alt og gjøre selv den minste ting umulig.

I dag ble det Håp 1-0 Angstmonsteret da jeg kom tilbake til stranda en time senere og en handlepose rikere.

Dagens smil

Klem Håp

#angst #angstmonster #eksponering #eksponeringsterapi #spontant ##psykiatri #psykiskhelse #mentalhelse #helse #utfordring #seier #glede #håp #ferie #sommer #sol #smågleder #dagenssmil

Ikke tro på alt du tenker

Jeg leste disse ordene for mange år siden og det har gjemt seg i bakhodet siden og noen ganger prøver jeg å hente de fram igjen.

Det er nemlig veeldig lett å gjøre det motsatte- altså tenke og tro at at alt det negative som foregår inni hodet mitt/ditt/våres stemmer, at det verste som kan skje, skjer og jeg har ikke tall på alle de tusen gangene familien min har sagt "ikke tro det verste nå Håp".

Det viser seg nemlig ofte at ting løser seg og blir mye lettere enn man hadde tenkt seg.

Jeg får ofte høre at jeg er positiv. Det er utenforstående, de som leser ordene mine som gir meg en (god) tilbakemelding på det, mens sannheten er at jeg til tider er Pessimistenes Dronning. Jeg har veldig lett for å tenke negativt, ihvertfall når jeg er dypt inne i en depresjon

Men

Å spre rundt seg med negativitet fører ingen vei og det er heller ikke særlig oppløftende for de rundt deg. Jeg vil heller vise at det faktisk finnes håp, gleder og små smil selv når det stormer som verst rundt en. Jeg vet innmari godt hvor tungt alt kan være, hvor svart hodet kan bli og ja, jeg kjenner ofte på håpløshet, men jeg vet også at det finnes håp, man må bare justere forventningene sine etter situasjonen man befinner seg i akkurat der og da.

Dette skulle og blir ett kort innlegg for jeg er bare en snartur oppom leiligheta før jeg skal til å gå ned igjen til bassenget. Bildet er fra en dag vi var med sjøen, og jeg digger de nye solbrillene mine, men jeg så først nå at det er gjenskinn av bakgrunnen på dem😂😳

Jaja, fortsetter å digge de jeg😎

Det er forresten veldig deilig å få litt kreativitet strømmende rundt i kroppen. Og jeg vet veldig godt at jeg ikke kan å tegne, haha. Det bekreftet læreren jeg hadde på videregående når jeg skulle levere inn en arbeidstegning av en bukse jeg skulle sy (gikk design og tekstil) og hun påpekte at det så ut som om det var en femåring som hadde tegnet den. Det er ikke det viktigste, det viktigste er å ha en måte å koble av på og det har jeg endelig fått igjen. Pappa kom inn på stua i går når jeg satt og tusjet og sa at det var så kjekt å se at jeg tegnet igjen for det gjorde jeg så masse før.

Jeg nikket, smilte og husker ingenting av det😬 Jeg driver med mye annet rar kreativitetsutfolding da (der tror jeg forresten at jeg fant opp ett nytt ord, score😂) og det er alltid kjekt å få utløp for fargene inni meg.

PS. Det skulle egentlig bli en svart/hvitt tegning but I dont know how haha🙈

Snakkes snart

Klem Håp

Jul i juli

Siden jeg er så glad i jul så tok jeg meg friheten og snakket med sjefen sjøl og vi kom til enighet om at jeg skal ta over gaveutdelingen fra nå av😎

(Ja, jeg er sikkert den eneste som snakker så mye om jul allerede i juli, men dere får bare holde ut med meg😂)

Gårsdagen var veldig fin, vi tok det rolig på morgenen og kom til stranda i elleve tiden og der var vi til halv fire. Det faste starbucksbesøket ble gjennomført før vi dro hjem og jeg knuste de andre i Skipbo på kvelden.

Det er deilig å kjenne at formen begynner å komme seg igjen for jeg har så mye planer når jeg kommer hjem og så vil jeg jo nyte resten av ferien.

Det er trist å tenke på at vi snart skal hjem, men jeg skal jo egentlig bare hjem og lade opp energinivået til ny tur i august.

Vi har bestilt flybillettene 🎉, så 26. August drar Mamma, jeg, Søs og Tantegull tilbake til varmen. Det er blitt en tradisjon det, hver sommer siden Tantegull ble født har vi hatt ett par uker sammen på ferie og det er veldig kjekt å få nye opplevelser og se tilbake til. Hun er jo blitt hele fem år og verden blir stadig større for henne og hun kommer alltid med artige påfunn, lille hjertet mitt❤

Nå har vi kommet opp fra bassenget, og skal til å spise lunsj før vi skal på en liten shoppingrunde. Jeg er listegal, og skriver lister om det meste. Også kuppene jeg skal gjøre som jeg allerede har sett på tidligere er skrevet ned med bokstaver.

Kofferten begynner å fylles, men jeg har plass til liitt til og blir det fullstendig krise så får jeg heller bare legge igjen noe som jeg tar med meg neste gang vi kommer.

Da er visst lunsjen ferdig så jeg må stikke, men vi snakkes snart ❤

Klem Håp❤

Håp på tøffe dager

Jeg vil ikke fargelegge ordene mine med regnbuer og enhjørninger når det ikke alltid er slik realiteten er. Jeg har hatt ett par tøffe døgn, men det går heldigvis mye bedre nå når jeg har fått en god natts søvn.

Jeg fikk nemlig ett skikkelig "anfall" (det er det vi kaller dissosiasjonsverstingene) og Mamma fikk oppleve dette for første gang. Det var ikke kjekt for noen av oss, faktisk ikke i det hele tatt og det må ha vært veldig skremmende for Mamma som ikke visste hvordan hun skulle håndtere det. Saken er at Mamma ble redd og når hun blir redd blir hun sint, som så mange andre. Problemet med det er at jeg takler sinthet veldig dårlig og det ble bare verre jo sintere hun ble. Etterhvert skjønte hun at hun måtte roe seg, og med hjelp av kortspill ordnet det seg. Mamma sov ikke den natta, og gårsdagen var også litt fæl. Det hjalp når vi tok oss en høneblund alle sammen og så tok vi oss en liten gåtur der jeg kjøpte meg en rosa dokost😂, og en lampeskjerm jeg hadde sett på tidligere. Vi stoppet på en cafe og tok oss noe å drikke og ett par røyker før vi tuslet videre, og når vi kom hjem igjen var det heldigvis tilbake til normalen.

Jeg hadde meg en liten avslapningstund med ansiktsmaske og litt fargeterapi i form av tusjer og ord før natta kom.

Jeg så nemlig dette sitatet en plass og selv om gårsdagen var langt fra min verste dag så gjorde det litt godt å skrive det ned også. Det er viktig å huske på, selv de dagene det stormer som verst varer ikke dagen evig. Det kommer en ny dag som forhåpentligvis ikke gjør like vondt.

Sånn, da går jeg tilbake til håpets og gledens vei og vil fortelle om de gode tingene igjen. Vi hadde en fin dag på shopping i Alanya her en dag og fant mye fint. Hæsjtagg julepynt🙈

Jeg har fått ordnet litt flere julegaver, men det er bare til Jørpelandgjengen og Tantegullene der nede. Jeg ligger etter skjema i gavehandlingen min, men som Støttekontakt sa, du er alltid så lei deg i desember når du ikke har flere julegaver å kjøpe inn, så det får du sjansen til i år. Jeg eeelsker jo å gi gaver så det er kanskje like greit at jeg har noen igjen å kjøpe når folk flest begynner på gavehandlingen sin. Vi er jo tross alt bare i juli nå😂😳

På torsdag var vi på marked der de selger alt fra frukt til klær til sengetøy og leker, og selv om det er trange og tette ganger å gå i, var det veldig kjekt. Det var ikke noe storhandling på meg, men det er gøy å oppleve det uansett.

I dag skal vi på stranden, og det skal bli deilig. Jeg har hatt noen dager nå der jeg ikke har vært med bassenget, så i dag skal jeg bade. Foreldrene mine blir bare brunere og brunere, men jeg ligger litt etter. Det er ikke så farlig, men det er litt kjipt likevel siden jeg ikke finner roen til å ligge på en solseng. Jeg tror dette skal bli en fin dag jeg, og både musikk og bok skal bli med til strandkanten. Vi skal innom Starbucks før vi lander på stranden, og nam, jeg gleder meg til en soyamoccafrappe😍 Kanskje skal jeg hamstre litt soyasjokomelk igjen også, vi er jo tross alt på ferie😎

Ha en fin dag dere også da, så skal det ikke bli lenge til dere hører fra meg igjen

Klem Håp

#psykiatri #psykiskhelse #mentalhelse #utfordringer #ptsd #angst #dissosiasjon #åpenhet #familie #håp #gleder #sommer #ferie #sol #shopping #familie #vegan #bading #strandliv #stopptabuer

Den uønskede håndbagasjen som syk

Noen dager er lettere enn andre. Sånn er det hjemme og sånn er det dessverre også på ferie. Jeg begynte på dette innlegget for ett par dager siden, men av en eller annen grunn skrev jeg det ikke ferdig. Jeg hadde ett par dager der jeg ikke var helt på topp, men jeg klarte å redde det inn med skipbospilling og litt shopping på ettermiddagene. Jeg ble litt småbekymra en liten stund for jeg sto litt sånn, hva gjør jeg nå liksom? Vi har alltid brukt å lage en slags plan før ferie på hva jeg skal gjøre hvis jeg har en dårlig dag, men denne gangen glemte vi det, jeg og teamet rundt meg altså. Og så er det jo sånn da, jeg glemmer utrolig lett, og det blir bare enda verre når jeg har det litt tøft. Jeg er litt stolt av at jeg på en eller annen måte klarte å løfte meg selv opp igjen, selv om jeg er usikker på hva jeg gjorde😅

har jeg det bra igjen altså, og feriespiriten er høy slik den skal være, og jeg koser meg sammen med familien. Jeg skal innrømme at jeg ikke har fullt så stor tålmodighet når det kommer til å ligge på en solseng som jeg hadde i fjor, men jeg kommer nok hjem med mer farge på kroppen enn jeg hadde da jeg dro uansett. Så viktig er det ikke.

Det har kommet seg litt mer julepynt i kofferten, klær og så har jeg kjøpt noen julegaver.

Jeg fant ett "Prompespill", jepp du leste riktig, til tvillinggullene på jørpeland. Det må jo være midt i blinken for to som snart er seks år og inne i prompbæsjtissfasen. Jeg håper ihvertfall det.

Teksten på toppen min ja. Nå har jo jeg ikke noe "dårlig rykte" med tanke på ugjerninger og sånt, jeg mener heller det at jeg ikke bryr meg om hva folk tenker når de ser raringen meg. Jeg er meg selv jeg, og det får være godt nok. Det hender riktignok at jeg stresser endel med tanke på arr og slikt, men jeg jobber aktivt med saken.

Åå, internettet her er til å bli sprø av. Nå har jeg prøvd i nesten ti minutter å laste opp ett bilde (som da var av meg og spillet i en topp som sto "I dont give a damn about my bad reputation" meen nå gidder jeg ikke. Det er nemlig felles Internett til hele anlegget og det funker rimelig dårlig. Jeg har null dekning på soverommet mitt og det er veldig dårlig i resten av leiligheta også. Jeg har jo Modern Family abstinenser her jeg sitter😂 Jaja, det blir nok Netflixmaraton når jeg kommer hjem regner jeg med.

Vi har vært en stund med bassenget og nå skal vi straks til å spise en tidlig middag (klokka er to her), før vi skal dra en tur inn til shoppinggata i Alanya. Jeg gleder meg.

Vi snakkes snart

Klem Håp

Tullflir og galgenhumor👌

Jeg har ikke hatt det beste utgangspunktet på en bra dag de to siste nettene, men på en eller annen måte har jeg klart å lage en god dag uansett. Jeg sliter jo som dere kanskje har fått med dere, veldig mye med mareritt og noen ganger går det greit, mens andre ganger er jeg mer sliten når jeg våkner enn da jeg la meg.

I går var vi på shopping igjen og galgendronninga slo til igjen, jeg kjøpte meg nemlig en PTSDkjole med teksten

You can do anything but not everything

Alle rundt meg maser nemlig på at jeg må roe ned, pause, stopp, mens jeg ofte flukter fra følelsene mine og uroen med å gjøre mye mer enn hva jeg eeegentlig orker. Denne kjolen er til dem, og kanskje blir det en liten påminner til meg selv også😅

Jeg har vært litt småsliten i dag, men vi dro på stranden i Alanya og hadde det ganske fint likevel. Jeg fikk riktignok makk i ræva litt tidligere enn ønsket så vi dro litt før enn hva vi hadde tenkt, men av og til er det bare sånn. Vi gikk en tur til starbucks før vi dro hjem og der hamstret jeg soyasjokomelk siden det er den eneste plassen som selger det her. Er man på ferie så er man på ferie🙈

Jeg fikk meg en skikkelig god latterkrampe isted, vi satt nemlig å snakket om at det er flere som sitter i rullestol på anlegget nå og at det må være varmt å ikke få bade.. vel, Mamma kom med det forslaget at det burde vært rullestolrampe ned til bunnen. Okidoki, bare se for dere en med rullestol rulle ned under vann. Jeg holdt på å le meg ihjel, og det er absolutt ikke noe slemt mot handikap, men de hadde jo druknet. Eller Pappa mente at selv om de er lam så kunne de jo svømme. Noen kan det altså, you can do anything, men når man er lam fra nakken og ned er det en smule umulig. Det var sikkert morsommere i virkeligheten og det er vanskelig å få fram latteren som juvet over hele anlegget, men fy hvor deilig det er å få skikkelig tullfliren. Jeg ler nemlig ganske ofte, men det er ikke så ofte jeg ler fra hjerterota. Det er ikke alltid barn som kommer med gullkorn, av og til er det mammaer også.

Mens vi snakker om tekst på klær, jeg har ganske mange plagg med diverse tekster på etterhvert, men jeg er alltid nøye på at jeg kan stå for det som er skrevet. Bortsett fra en dag vi var innom en butikk og jeg svettet så det rant for det er over førti grader nå, og røsket med meg en ganske kul topp som jeg var sikker på sto Happy day på. Jeg kom hjem og innså at det sto Happy mom..😂 Vel, jeg er jo pelsmamma da, så jeg bruker den jeg😅🙈

Nå er klokka snart halv ti lokaltid så jeg tror jeg skal finne senga snart, jeg er ganske trøtt så det er lurt selv om det sikkert er veldig få på min alder som legger seg så tidlig. Det er alt fra klokka halv ni til elleve jeg har avsluttet dagen, men helst i nitiden. Mamma og Pappa gikk en tur bort til bassengbaren for å være litt sosiale så de får snike seg inn etterpå.

Natta da, håper dagen din har vært fin

Klem Håp

Les mer i arkivet ۍ November 2017 ۍ Oktober 2017 ۍ September 2017
tankekaoset - et psykt innblikk

tankekaoset - et psykt innblikk

26, Ålesund

Det er langt og lenge siden Mørket kom og tok meg til fange, mens andre ungdommer hadde dager fylt med glede hadde jeg en regnsky over hodet og det har preget meg mye. Jeg har vært psykisk syk over halve livet mitt, og trodde ikke jeg kom til å fylle tretten år en gang, men nå er jeg her, 23 år gammel og klar for å kjempe videre mot en bedre hverdag og et bedre liv. Se under "OM TANKEKAOSET" øverst til venstre for å lese mer om meg og min historie. Here we go.. Bloggen. Dette er min måte å hjelpe meg selv på, min måte å få ut litt av kaoset som herjer på innsiden og ødelegger mye.


Design av: Ulrikke

Follow on Bloglovin