tankekaoset

Kunsten å finne igjen ordene

(Altfor) lenge var jeg jenta uten ord.

I skikkelig dårlige perioder kunne jeg flere dager i strekk uten å si noe annet enn spake ja, nei, vet ikke. Noen ganger forsvant alle ordene helt og alt jeg klarte var å nikke, riste på hodet og bevege skulderen, heldigvis er det blitt mye bedre, men fortsatt er det sånn at hvis jeg er dårlig mister jeg flere og flere ord og stemmen blir så svak at jeg hvisker alt som kommer ut. Noen ganger derimot har jeg det så bra at jeg føler at jeg ikke fortjener det og da også kan det bli stille. Bra? Jeg? Nei?

 

Dere som har fulgt meg en stund vet jo at det i perioder sier stopp og det gjerne går noen uker uten noen som helst form for oppdatering. Jeg er redd for å ta for stor plass, og det er jo litt ironisk i og med at jeg deler så åpent her inne. Denne gangen har det vært en slags blanding mellom fint og dårlig, jeg har hatt det strålende, jeg har hatt det vondt. For en uke siden satt jeg og tenkte for meg selv, så bra som jeg har det nå har jeg ikke hatt det på evigheter. MEN så er det denne helvetes sykdommen da, som jeg ikke kan styre som jeg vil og som slår meg ned når jeg forventer det minst. Siden sist har jeg vært veldig aktiv og kost meg med det, gått lange gåturer opptil tre ganger hver eneste dag, aktivitet på kveldene og strikking og kos med pelsdottene mine og nyte det å være Tante. Jeg har også vært sengeliggende, utslitt og underaktivert som de sier så fint mens de hinter om toleransevinduet mitt. Når det er snakk om traumer og traumebehandling er det viktigste i begynnelsen å få stabilisert seg, å lære seg å holde seg i akkurat passe aktivitet, innen det såkalte toleransevinduet. Jeg må innrømme at jeg ikke er så flink til det, men jeg lærer stadig. Jeg vil så gjerne få til alt, og det er kjipt når det som er lite for andre er altfor mye for meg.  Nå er jeg "underaktivert" og trenger litt hjelp til å komme i gang igjen. Aller mest frister senga, men jeg vet at det ikke er bra, så jeg prøver å være mest mulig oppe.  Jeg vet ikke om noe av det jeg skrev nå ga noe mening, jeg kan prøve å forklare mer hvis det er uklart og dere lurer på noe, selv om jeg ikke skjønner så mye av det selv en gang. Akkurat nå føler jeg meg ihvertfall mer positiv enn jeg gjorde når jeg våknet i morges, kanskje hjalp besøket av Ambulantteamet som var her i formiddag, eller så var det bare veldig godt å snakke med Søs om hverdagslige ting. 

Jeg satser på at dette snur snart, at jeg kommer meg opp igjen i litt bedre form for jeg har jo så mye kjekt å se fram til framover. I morgen kommer Søs og vi skal gå tur og Søs skal ordne litt forskjellig i butikker, og på torsdag kommer Støttekontakt. Akkurat hva vi skal gjøre har vi ikke bestemt enda, jeg får tenke litt på det, men jeg tenker i banen kreativitet eller tur/nyte fineværet med grilling kanskje? 

MEN DERE, JEG HAR JO HELT GLEMT Å FORTELLE DERE at turen til Trondheim med Støttekontakt blir noe av!! Det skal bli så kjekt, om nøyaktig tjuesju dager er det roadtrip på gang, og jabbe, shoppe, kjøre, ikea, musikk på full guffe står for tur. Vi har booket hotell, ordnet alt utenom bil, haha, huff. Det ordner seg, vi har en plan A og en plan B, så jeg stresser ikke med det, tur blir det uansett og bil skal vi ha. Jeg har jo egen bil med privatsjåfør, ett fancy ord for å si at jeg ikke har lappen :P, men min bil er knøttliten, Primær S døpte den Tyttebæret for noen år siden selv om den også går under navnet Ferrarien, haha. Vi skal altså ha en større bil på turen for som dere sikkert har skjønt så er det shoooopping på programmet. 

 

Gode ting fra de siste ukene:

- Ha Tatou hjemme igjen (han har derimot sovet hos foreldrene mine i natt, jeg skal hente han hjem i dag eller i morgen tenker jeg)

- Overnatte på bygda hos Søs og gjengen

- Bli møtt med en strålende blid hoppeoppiarmeneklem av Tantegull når vi hentet henne i barnehagen. 

- Personalet på Huset har gjort mye kjekt for oss på Huset, vi har spilt mye Skipbo og gått turer både hit og dit, og også fått god hjelp når jeg har trengt det.

- Få MTV tilbake i kanalpakken min, Teen mom/ 16 and pregnant er min (og Søs) sin guilty pleasure, hihi.

- Jeg har forhåndsbestilt både Modern Family sesong åtte og det nye albumet til Linkin Park fra cdon, jepp, jeg kjører oldschool og er fortsatt ivrig bruker av cder selv om det er lenge siden jeg har kjøpt meg noen nye album. Jeg bruker mye spotify også da, jeg tilhører jo dette århundre jeg også. 

- Musikk på full guffe

- På lørdag hadde jeg toårsjubileum som veganer, yey, and many many years to come. 


Jeg leste en plass en god beskrivelse på hvorfor gaver fra barn er de beste du kan få, selv om det ikke virker som stort. Jeg klarer ikke gjenfortelle det, men sett pris på hver en tegning og blomst du får av en liten en, det er nemlig alt det har å gi deg og de vil gi det til akkurat deg fordi de er glad i deg. Denne fikk jeg av Tantegull når vi hentet henne i barnehagen. Tantehjertet smeltet, det er ikke mye som skal til.
 

Jeg skal ta tilbake ordene mine, nå er pausen slutt, basta.

Ha en strålende dag alle sammen så snakkes vi snart.

Klem Håp<3

#psykiskhelse #mentalhelse #psykiatri #helse #angst #redsel #traumer #balanse #godeminner #postivitet #familie #tur #trondheim #støttekontakt #takknemlighet #håp 

3 kommentarer

Sarah Nazeem

02.05.2017 kl.15:24

Så koselig liten blomst - med masse kjærlighet :)

Ha en fin dag!
Sarah Nazeem: Ja, det skal være sikkert og visst :) Ha en fin kveld videre <3

Den grønne

02.05.2017 kl.19:38

Jeg kjenner igjen den med ordene, men jeg har alltid hatt de skrevne ordene selv om jeg har mista de muntlige. Dessverre har svært få behandlere tenkt på at disse kan være nyttige. Nå har jeg selv bestemt meg for at de skal være nyttige og tar dem i bruk om de vil det eller ikke når jeg ikke har disse muntlige ordene.

Og det med toleransevindu og for lite og for mye aktivitet, jeg kjenner meg godt igjen der og. Av og til skulle jeg ønske jeg bare var "normal" og orket og klarte alt det andre ser ut til å orke og klare.

KLEM!

Skriv en ny kommentar

tankekaoset - et psykt innblikk

tankekaoset - et psykt innblikk

26, Ålesund

Det er langt og lenge siden Mørket kom og tok meg til fange, mens andre ungdommer hadde dager fylt med glede hadde jeg en regnsky over hodet og det har preget meg mye. Jeg har vært psykisk syk over halve livet mitt, og trodde ikke jeg kom til å fylle tretten år en gang, men nå er jeg her, 23 år gammel og klar for å kjempe videre mot en bedre hverdag og et bedre liv. Se under "OM TANKEKAOSET" øverst til venstre for å lese mer om meg og min historie. Here we go.. Bloggen. Dette er min måte å hjelpe meg selv på, min måte å få ut litt av kaoset som herjer på innsiden og ødelegger mye.


Design avUlrikke

Follow on Bloglovin
hits